FRØY følger med på nye markeder

Det skjer mye spennende innen både havbruk og maritime næringer – og alt handler ikke bare om laks. Som en ledende kompetansebedrift innen sjøbaserte tjenester, er det naturlig for FRØY å følge med på nye markeder, og ta en rolle her også.

Den «blå åkeren» byr på en rekke muligheter og det er behov for mat – både i Norge og verden. Norske myndigheter har derfor satt fart i satsingen på nye arter, og en ekspertgruppe har utarbeidet ei liste over 30 ulike arter som de mener har et potensial til å bli store innen mat- og havbruksnæringen.

Tre «nye» markeder som FRØY allerede leverer tjenester til er oppdrett av torsk og kveite og produksjon av tare. Å ta en posisjon i nye markeder er helt naturlig ifølge salgs- og markedsansvarlig Andreas Krogstad.

– Vi skal fortsette med å være ledende innen sjøbaserte tjenester. Da må vi være våkne, følge med og gripe muligheter der det er naturlige markeder for våre tjenester, forteller Andreas. Han viser til at det blant annet er en rivende utvikling innen oppdrett av andre arter enn laks de siste årene.

– Nordic Halibut, som driver med kveiteoppdrett, har vært en viktig kunde i mange år, og nå ser vi at torskeoppdrett har ny vind i seilene også. Optimismen er tilbake i bransjen etter noen tunge år i starten, og selskaper som blant annet Norcod satser stort. Vi har hatt flere oppdrag med utlegg av torskeanlegg, og tilbakemeldingene er svært gode, sier Andreas. Noen av båtene som har vært på oppdrag er Frøy Malin, Frøystorm, Frøyskarv og Frøy Fighter.

Frøyskarv er en av båtene som har jobbet med torskeoppdrett.

– Erfaringsmessig ser vi at vår jobb mot kveite- og torskeoppdrettere er veldig likt det vi gjør med laks, bortsett fra at du ikke har det samme sykdomsbildet. Nøter i sjø, ringer, utstyr og metoder er gjenkjennbare. Når det gjelder tareproduksjon er det litt annerledes, men også der ser vi at vår erfaring med forankring, tau og kjetting kommer kunden til gode, selv om det ikke er levende dyr som skal fôres.

Innen tareproduksjon har FRØY en avtale med Seaweed Solutions, og Andreas forteller at man har hatt et spennende og godt samarbeid fra starten av.

– Tareproduksjon er stort globalt, men her i Norge er dette nybrottsarbeid. Da er det spennende å få være med reisen sammen med kunden og utvikle produktet. Selv om vi er helt i startgropa, så har vi tro på at dette kan bli veldig stort på sikt.

Andreas legger til at det også er markeder utenfor havbruk som er interessante.

– Det blir stadig mer aktuelt med å legge rør, fiber- og strømkabler i havet. Dette er et marked vi også er inne i, men også skal følge nøye med på da det er store muligheter for flere oppdrag, avslutter Andreas.

 

Fakta om torske- og kveiteoppdrett i Norge

Historien om både torske- og kveiteoppdrett i Norge er over 20 år, og har vært preget av både stor optimisme og store nedturer. Nå har begge næringene vind i seilene.

Hos FRØYs kunde Nordic Hailbut er de bevisst på at kveiteoppdrett er et arbeid som tar lang tid. De satser på å bygge opp en produksjon med et landanlegg på Averøy – nærmere bestemt 9000 tonn innen 2030. Selv med biologiske og operasjonelle utfordringer har selskapet, som har drevet med oppdrett av kveite siden 1995, tro på framtida. Kveite er et høyt priset produkt og 65 prosent av fisken er filet.

Administrerende direktør Edvard Henden poengterer at avlsarbeidet har tatt lang tid.

– Vi har nå jobbet med genetikk i 24 år og føler at vi som eneste aktør i bransjen har fått det til. Vi ser effekten på produksjonstider og vektdistribusjon. Vi vet nå mer om hvordan vi skal planlegge produksjonen. Lakseoppdretterne brukte også lang tid på oppstarten, nærmere bestemt 21 år på å få tilstrekkelig med yngel, sier Henden.

I nesten like mange år har man forsøkt å få fram en bærekraftig og oppdrettsvennlig torsk. De første årene etter oppstarten, var trua på og forventningen til torskeoppdrett stor. Tidlig og midt på 2000-tallet drev over 30 aktører med oppdrett av torsk i Norge. Til sammen produserte oppdrettsanleggene 19 000 tonn spiseklar torsk i året. Den positive utviklingen stoppet imidlertid brått i 2008.

Deler av produksjonen var fortsatt ikke godt nok utviklet. Fisken var vill og spiste både noter og hverandre. I tillegg var det manglende vaksiner og det ble en voldsom vekst og økte kvoter av villtorsk. Dermed ble det mye torsk på markedet i løpet av kort tid. Prisen sank, og man måtte selge med tap. I tillegg kom finanskrisen samme år. Da gikk mange konkurs. I 2014 var det slutt på kommersielt torskeoppdrett i Norge. Det kunne stoppet der.

Selv om de mistet kundene sine, fortsatte to av avlsprogrammene for torsk sitt arbeid.

Det ene i regi av INC Invest-eide Havlandet Marin Yngel AS i Florø, det andre i statlig regi hos Nofima i Tromsø.

Et av hovedproblemene med torskeoppdrett var at torsken ikke var tilpasset et liv i oppdrett.

– Jeg husker da jeg begynte her 2003 så var det min jobb blant annet å forsøke å få villtorsk til å spise pellets. Det var en stor utfordring da fiskene spyttet ut pelletsen. Det var ganske frustrerende. Torsk i merd var også kjent for en lunefull atferd. Etter hvert som det ble avlet fram nye generasjoner ble dette mer forutsigbart og uproblematisk, forteller Øyvind Johannes Hansen, leder for Nasjonalt avlsprogram for torsk. Han er meget glad for at de ansvarlige i Nærings- og fiskeridepartementet besluttet at avlsarbeidet på torsk skulle føres videre, tross at hele næringen forsvant.

– Denne satsingen har nå gitt en torsk som er bedre egnet i oppdrett. For det å gjøre husdyr av nye fiskearter tar tid. Erfaring fra blant annet lakseoppdrett viser at det tar mange år å etablere nye oppdrettsarter, forteller Hansen.

Fisken som ble brukt i forrige runde med torskeoppdrett var stort sett villfisk. Hansen sammenligner det med å fange en elg, og forsøke å sette den i fjøset.

– Det går ikke, det blir en del praktiske problemer av det, ler Hansen.

For i tillegg til å avle frem en fisk med raskere vekst og økt sykdomsresistens har torsken gjennom avl nå blitt et husdyr og er tilpasset et liv i oppdrett.

– Det nasjonale avlsprogrammets oppdrettstorsk er blitt tilpasset et liv i merd gjennom seleksjon for veksthastighet under «semikommersielle» forhold, den svømmer rolig rundt, biter ikke i nota, tåler transport og håndtering veldig godt. I tillegg vokser den raskt, har lavt svinn og lav fôrfaktor, sier Hansen.

Den gode utviklingen har gitt torskeoppdretterne troen på en lys fremtid. Direktør Christian Rieber i Norcod forteller om et marked med betydelig potensial.

– Vi blir en veldig liten bit av markedet. Oppdrettstorsken utgjør bare en halv prosent av det totale torskemarkedet og to prosent av fersktorsk-markedet. I tillegg ser vi at i sesong blir all torsken solgt, og at det er lite fersk fisk ellers i året, sier Rieber.

– Potensialet ligger i å finne rette markedet innenfor «high end», ha langsiktige kontrakter og god levering utenfor sesong, forteller en optimistisk Rieber.

 

Fakta om taredyrking

Gode forutsetninger for taredyrking gir vekstbetingelser for nye maritime næringer. I dag skjer produksjonen nær kysten, men det er de åpne havområdene som tilbyr best forhold for taren. Dette gir FRØY store muligheter i årene som kommer.

Taredyrking er et marked i vekst. Foto: Seaweed Solutions AS.

– Vi øker produksjonen fra 60 tonn i fjor til 150 tonn i år, sier Jon Funderud, daglig leder av Seaweed Solutions. Selskapet som ble etablert i 2009, startet sitt første pilotanlegg i 2014. 80 prosent av produksjonen er sukkertare, resten er butare. Fra deres anlegg like utenfor Frøya produseres det som kanskje er den neste store tingen innen havbruksnæringen.

Sukker- og butare egner seg til kommersiell produksjon siden de vokser fort. Tare settes ut om høsten og høstes på våren eller tidlig på sommeren.

Mulighetene for tare er mange og det kan blant annet fungere som en alternativ og bærekraftig proteinkilde, og delvis erstatte fiskemel og soya i fôr til laks, gris, kylling og melkekyr.

Funderud i Seaweed Solutions tror også på tare som framtidig menneskemat. Tare bidrar med smaken umami og løfter med det andre smaker. Tare brukes i dag blant annet i tarepesto, kryddermikser og snacks.

– Vegetarmarkedet savner noen av smakstypene som finnes i taren. Dette er aktuelt for eksempel i vegetarburgere, sier han.