Se bildene av verdens største brønnbåt

Se bildene av verdens største brønnbåt

Nå er det ikke lenge til verdens største brønnbåt, Gåsø Høvding, kommer hjem fra Sefine Shipyard. Vi gleder oss veldig til at denne båten settes i drift.


Se bildene fra den spektakulære hevingen av en 160 tonns fiskebåt

Se bildene fra den spektakulære hevingen av en 160 tonns fiskebåt

Folk tenker ofte havbruk når de hører Frøy, men selskapet driver med mye mer enn det. I begynnelsen av oktober deltok frøybåtene «Frøy Stadt», «Frøy Harvest» og «Safir» i bergingen av fiskebåten «Christina G» i Måløy.

Frøy Vest hadde regien på hevingen av fiskebåten «Christina G» etter at den gikk ned ved kai i Måløy.

– Forliset kunne endt med katastrofe, ettersom det var folk om bord da båten begynte å gå ned, men det gikk heldigvis bra, forteller John Sindre Kragset, teknisk inspektør i Frøy. John Sindre var bergingsleder i den vellykkede operasjonen. Etter båtbergingen har han og resten av teamet fått bare gode tilbakemeldinger. Eieren av fiskebåten, Morten Glesnes, er en av de som var meget fornøyd med operasjonen.

– Vi er veldig godt fornøyd med den utførte jobben. Alt gikk etter planen. Kan ikke sette fingeren på noe. All honnør til arbeidsgjengen. I tillegg til en fantastisk jobb, som var det kjekke folk. Disse anbefaler jeg gjerne videre, sier Glesnes, som tror «Christina G» vil være i drift igjen om et års tid.

Bak den fantastiske jobben ligger nøye forberedelser, og dyktige folk. John Sindre forteller om en grundig og godt planlagt jobb i forbindelse med hevingen. For det er ikke bare å gå rett på hevingen. Forarbeidet er omfattende.

En betydelig jobb

– Alt starter med å studere tegningene av båten, og deretter legger vi en plan, forteller John Sindre.

Det første teamet gjorde var å forhindre at det ble utslipp av diesel og hydraulikkolje.

– Miljøet har førsteprioritet, og er det første vi tar hensyn til. I den forbindelse dykket vi ned og stengte alt av åpninger og ventiler slik at ikke noe skulle komme ut, sier bergingslederen.

Etter dette ble alt av dører, ventiler og luker ellers på båten stengt. Og gjenstander som kunne skade personell under heving av båten ble fjernet. Først når alt dette var gjort kunne jobben med å tenke på selve hevingen av båten starte.

– Da ser vi på tegningene på hvor vi kan skape oppdrift. På denne båten var det tre store lasterom på til sammen 86 kubikk. Det ville gi oss 86 tonn med oppdrift om vi fylte dem med luft, forklarer John Sindre.

Måten det ble gjort på her, var at teamet modifiserte lasteromsluken med ventiler, slanger og rør. Først monterte de et rør som gikk til bunnen av lasterommet og opp i friluft. Ventilen på toppen av luken ble satt trykk på, og på den måten ble vannet i lasterommet tvunget ut av båten – mens den fortsatt lå under vann. Etter dette startet jobben med å finne festepunkt til kjettingene.

Moderne teknologi

Det som skiller Frøy fra de fleste andre selskap som driver med berging av båter er utstyret, og at de ved hjelp av dette, og lang erfaring, kan utføre jobben til en lavere pris enn konkurrentene.

– Alternativet hadde vært å få inn ei flytekran, men det hadde blitt dyrt. Det er nok mange som driver med dette, men jeg tror ikke det er mange som gjør det som oss, med tre servicebåter til å hjelp, forteller John Sindre.

– På hevingsdagen hadde vi 17 mann i aksjon, inkludert tre servicebåter, dykkerteam og bergingsleder. De tre båtene som ble brukt i oppdraget var «Frøy Harvest», «Frøy Stadt» og «Safir», forteller John Sindre.

«Frøy Harvest» har alt av moderne utstyr, blant annet dynamisk posisjonering. Dette bidrar til at båten ligger stabilt på samme plass, mens arbeidet går sin gang. Med to vinsjer på 20 og 60 tonn, i tillegg til kraner, er båten skapt for hevingsarbeid. «Frøy Stadt» er den nyeste av båtene, og er fra 2019. Den kan kjøre på ren batteridrift i opp til åtte timer, avhengig av hvilket arbeid som utføres. Den tredje båten som var med på hevingsoppdraget var «Safir», som er bygd i 2017.

Etter båtbergingen har John Sindre og resten av teamet fått bare gode tilbakemeldinger. Eieren av fiskebåten, Morten Glesnes, er en av de som var meget fornøyd med operasjonen.

– Vi er veldig fornøyd med den utførte jobben. Alt gikk etter planen. Kan ikke sette fingeren på noe. All honnør til arbeidsgjengen. I tillegg til en fantastisk jobb, som var det kjekke folk. Disse anbefaler jeg gjerne videre, sier Glesnes, som tror «Christina G» vil være i drift igjen om et års tid.


Solutions for the Ocean Space

FRØYs visjon:

Solutions for the Ocean Space 

I forrige nyhetsbrev presenterte vi arbeidet som har gitt FRØY ny visjon, forretningsidé og verdier. Jobben med å implementere dette i hele organisasjonen er godt i gang.

«Solutions for the Ocean Space» er FRØY sin nye visjon, mens verdiene «trygg», «fleksibel», «engasjert» og «ansvarlig» skal gjennomsyre alt FRØY foretar seg framover. Dette er resultatet av et langsiktig og grundig arbeid hvor de fleste ansatte har vært med å bidra. For å bedre forstå grunntanken bak visjonen og verdiene, er det jobbet med utfyllende tekster. Disse presenteres i sin helhet under.

FRØYs forretningsidé:

FRØY skal være ledende og foretrukken leverandør av bærekraftige akvaservicetjenester. Gjennom vår kompetanse skal vi skape merverdi for kundene, og løsningene skal preges av trygghet, fleksibilitet, engasjement og ansvarlighet.

FRØYs verdier:

TRYGG: Frøy er en arbeidsplass hvor mennesket er viktigere enn arbeideren. Derfor skal alle i FRØY føle seg trygge. Trygge på hverandre, trygge på seg selv, og trygge i møte med arbeidsoppgaver og kun- der. Alle som bærer FRØY-logoen skal behandle sine medmennes- ker og sine omgivelser med respekt og ydmykhet – og selv oppleve å bli møtt på samme måte av sine kolleger og ledere.

FLEKSIBEL: Jobber du i FRØY betyr det at du er offensiv og endringsvillig. Dette er egenskaper som skal komme både bedriften og kundene til gode – gjennom gode løsninger og et profesjonelt samarbeid.

ENGASJERT: Vi i FRØY bryr oss både om hverandre og våre samarbeidspartnere. Derfor streber vi alltid etter å vise at vi er de beste på det vi driver med. Hver eneste ansatt har ferdigheter til, og et ansvar for, å gjøre kundene våre litt bedre.

ANSVARLIG: Vi i FRØY tar ansvar for omgivelsene våre. Det betyr at vi bryr oss om at de rundt oss har det bra, vi bryr oss om at firmaet gjør det bra, og vi bryr oss om miljøet og naturen rundt oss.


Webinar om rømningssikkerhet

Webinar om rømningssikkerhet

Fiskeridirektoratet arrangerer webinar om rømningssikkerhet 20. september. Webinaret er svært aktuelt for de som jobber på fartøy, men passer også for landansatte. Magne Edvardsen i FRØY er en av foredragsholderne.

Tema for webinaret er «Rømningssikkerhet ved avlusningsoperasjoner».

Avlusningsoperasjoner er identifisert som en av de mest risikofylte operasjonene man kan gjennomføre med hensyn til rømming og Fiskeridirekotratet ønsker å belyse dette temaet blant annet gjennom erfaring fra tilsyn og faktiske rømningshendelser.

Les mer og meld deg på her

Magne Edvardsen (i blått) er en av foredragsholderne på Fiskeridirektoratets webinar om rømningssikkerhet.

FRØY på Aqua Nor

FRØY på Aqua Nor

Aqua Nor betegnes som havbruksnæringens viktigste møteplass. I løpet av en uke myldrer det med folk fra næringa i Trondheim. FRØY var godt representert med stor stand og mye folk. 

Mange interesserte tok turen innom standen, både for å sjekke ut våre tjenester, ledige stillinger eller bare for å ta en hyggelig prat. For mange ble det også første anledningen til å hilse på nye kolleger fysisk etter den store fusjonen i fjor.

– Vårt mål med deltakelse på Aqua Nor er først og fremst å vise oss fram for nye kunder, nye kontakter eller leads på mulige avtaler. I tillegg er det viktig for oss å være tilstede for å vises i markedet, og våre kunder forventer å møte oss der. Samtidig er det viktig å «gå runden», være nysgjerrig på ny teknologi og følge litt med på konkurrentene, sier Andreas Krogstad, salgs- og markedsansvarlig i FRØY. Han er fornøyd med årets arrangement, og forteller at det var god «kvalitet» på de som besøkte standen.

– Vi fikk møte mange eksisterende kunder, samtidig som vi kom i kontakt med nye, interessante kunder. I tillegg mottok vi mange komplimenter for standen vår, som er den største vi har hatt.


FRØY med gode tall andre kvartal

FRØY med gode tall andre kvartal

FRØY leverte en omsetning på 412 millioner kroner og en justert EBITDA på 159 millioner kroner i årets andre kvartal, noe som gir en EBITDA-margin på 39 %.

Dette kan vi lese i den første kvartalsrapporten til selskapet etter at de ble børsnotert i slutten av mars. Forbedret resultat sammenlignet med samme periode i fjor skyldes i stor grad økt kapasitet på brønnbåt. I tillegg begynner selskapet å se effekten av det pågående nybyggingsprogrammet. Selskapet hadde ved enden av andre kvartal en ordrebok, inkludert opsjoner, på 6,3 milliarder kroner.

Etterspørselen etter avlusingstjenester gikk ned andre kvartal, men har tatt seg opp i løpet av tredje kvartal igjen. I andre halvdel av 2021 vil FRØY i tillegg få levert to nye brønnbåter og fire nye servicefartøyer. Utsiktene resten av året ser dermed bra ut.

Ambisjonen til FRØY er å fortsatt være den ledende og foretrukne leverandøren av bærekraftige akvatjenester. Selskapet forventer å vokse betraktelig i årene som kommer basert på det pågående nybyggingsprogrammet og langsiktige kontrakter. Samtidig ser man at nye markeder og oppdrettsmetoder representerer vekstmuligheter, og selskapet undersøker både organiske og uorganiske vekstalternativer fortløpende for å styrke sin strategiske og økonomiske posisjon ytterligere.

Kvartalsrapporten forteller også pågående pandemien representerer fortsatt en risiko for selskapets virksomhet. FRØY har iverksatt gode rutiner og prosedyrer for å minimere risikoen for utbrudd på fartøyene, for å ivareta de ansatte og opprettholde effektive tjenestetilbud til kunder. Selskapet følger utviklingen tett og vil fortsette i iverksette tiltak i tråd med lokale og nasjonale råd og retningslinjer.

FRØYs fokusområder vil framover være:

  • videre vekst
  • utvikling av nye muligheter
  • forbedre avkastningen på pågående prosjekter
  • levere stabile og voksende utbytter til selskapets aksjonærer

Å dele ut utbytte til aksjonærene er en vesentlig del av FRØYs økonomiske strategi. Ambisjonen er å betale utbytte basert på resultatene fra 2021. Etter at FRØY gikk på børs på slutten av første kvartal, har selskapet fått mange nye eiere. Ved enden av andre kvartal er eierskapet fordelt 4767 aksjonærer og 86 348 605 aksjer.

Kvartalsrapporten viser at FRØY ved enden av andre kvartal har 74 båter med til sammen 664 ansatte om bord.

Hele kvartalsrapporten kan dere lese her: https://froygruppen.no/wp-content/uploads/2021/08/2Q-2021-Report.pdf


Kvartalets båt – tre fortjente vinnere

Kvartalets båt – tre fortjente vinnere

Dykkerservice 7, Frøystrand og Frøyfjord er de tre siste vinnerne av kåringen «Kvartalets båt». Nå venter det diplom, gullvimpel og kake til hele mannskapet på vinnerbåtene.

Utmerkelsen «Kvartalets båt» har i flere år vært et høydepunkt i FRØY. I den siste tiden har det vært litt stille rundt utdelingen, men nå slås det på stortromma og vinnerne av «Kvartalets båt» de siste to kvartalene i 2020 og det første kvartalet i 2021 er kåret.

Dykkerservice 7 tildeles prisen for tredje kvartal i 2020, Frøystrand for fjerde kvartal i 2020 og Frøyfjord for første kvartal i 2021.

– Med «Kvartalets båt» ønsker vi å bygge kultur og holdninger som gjør at vi utfører våre oppgaver slik en foretrukket leverandør av fartøystjenester skal. Vi håper at konkurransen også skal bidra til kunnskapsoverføring og at beste praksis deles mellom båtene, forteller Anders Gåsø, som sitter i komiteen som plukker ut vinnerne.

Vinnerne av «Kvartalets båt» plukkes blant annet ut ved å bruke forskjellige kriterier som god omsetning, gode kundetilbakemeldinger, lav fraværsprosent, lave vedlikeholdskostnader, fokus på god HMS, bærekraftig drift og god fiskevelferd. Det er driftskoordinatorene som skal nominere ett av sine fartøy, og begrunne nominasjonen. Nominasjon gjennomføres påfølgende måned etter endt kvartal. De nominerte blir vurdert av en komité bestående av nøytrale personer i administrasjonen.

– En godt sammensveiset gjeng

Dykkerservice 7 fikk prisen i tredje kvartal 2020. Driftskoordinator Jan Are Nordheim skryter av mannskapet, som tar enhver utfordring på strak arm og gjerne med et lurt smil om munnen.

Dykkerservice 7 ble kvartalets båt i tredje kvartal 2020. Driftskoordinatoren skryter av en sammensveiset gjeng med høy arbeidsmoral.

– For denne gjengen er det aldri et problem. Det er en godt sammensveiset gjeng, med høy arbeidsmoral på begge skift. Båten er etterspurt av våre kunder, så utmerkelsen er meget fortjent, forteller Jan Are.

Dykkerservice 7 driver i hovedsak med notspyling og notvask, men utenom sesong holder de på med servicearbeid og ringspyling.

Mannskapet som var om bord i Dykkerservice 7 i tredje kvartal i fjor var Jaanus Relo (skipper), Jimmy Wedin (skipper), Marcin Frejtak, Piotr Arczynski, Lars Ivar Omdal og Hallgeir Torsø, fordelt over to skift.

Stabilt og godt mannskap

I fjorårets fjerde kvartal var det Frøystrand som fikk den prestisjetunge prisen. Driftskoordinator Kent-Roger Wahlvåg trekker fram et stabilt og godt mannskap, med bra fokus på HMS.

– Frøystrand er godt likt av kundene og får gode tilbakemeldinger. I tillegg kan de vise til gode resultater, lavt kostnadsnivå og ingen HMS-hendelser av negativ art, forteller Wahlvåg.

Frøystrand ble kvartalets båt i fjerde kvartal 2020.

Frøystrand har også hatt en del eksternkjøring som har gitt dem en økning i driftsinntektene i forhold til fastkontrakten.

Mannskapet om bord i Frøystrand fjerde kvartal 2020 var John Arnfinn Hjertø (skipper), Cato Holmen (skipper), Marius Nilsen, Ole Andreas Kvalvær, Harald Mathisen, Odd Johan Knutsen, Stig Tore Sørli, Tom Jørgen Alstad, Nils Marius Holm, Harald Gjelsten, Markus Hjertø Hammer og John Emil Iversen

Meget fornøyd kunde

Prisen for «Kvartalets båt» første kvartal i år går til Frøyfjord. Båten går fast for én kunde, og hovedgrunnen for tildelingen var de utrolig gode tilbakemeldingene fra denne kunden.

– Kunden har uttrykt at det er ene og alene mannskapet sin fortjeneste at de har forlenget sin kontrakt med FRØY om fast servicebåt, forteller driftskoordinator Kristin Sugustad. Hun er svært stolt over tilbakemeldingene mannskapet har fått.

Frøyfjord har bare én kunde, som til gjengjeld er en meget fornøyd kunde.

– Jeg har ikke opplevd negative tilbakemeldinger, og i tillegg er mannskapet gull. De løser alle oppgaver på gode og effektive måter som tilfredsstiller kunden, sier Kristin og legger til at mannskapet er svært nøkternt og holder kostnadnivået nede der de selv kan påvirke, noe som har gitt jevnt og godt resultat over tid.

– Det hjelper ikke med stabile inntekter hvis det er høye utgifter, men gutta på Frøyfjord har vært  lojale, arbeidsomme og vist sterkt eierskap til arbeidsoppgaven, avslutter Kristin.

Mannskapet om bord i Frøyfjord første kvartal har vært Andreas Steinbach, John Håbrekke, Tore Holm og Stian Eide.


FRØY følger med på nye markeder

FRØY følger med på nye markeder

Det skjer mye spennende innen både havbruk og maritime næringer – og alt handler ikke bare om laks. Som en ledende kompetansebedrift innen sjøbaserte tjenester, er det naturlig for FRØY å følge med på nye markeder, og ta en rolle her også.

Den «blå åkeren» byr på en rekke muligheter og det er behov for mat – både i Norge og verden. Norske myndigheter har derfor satt fart i satsingen på nye arter, og en ekspertgruppe har utarbeidet ei liste over 30 ulike arter som de mener har et potensial til å bli store innen mat- og havbruksnæringen.

Tre «nye» markeder som FRØY allerede leverer tjenester til er oppdrett av torsk og kveite og produksjon av tare. Å ta en posisjon i nye markeder er helt naturlig ifølge salgs- og markedsansvarlig Andreas Krogstad.

– Vi skal fortsette med å være ledende innen sjøbaserte tjenester. Da må vi være våkne, følge med og gripe muligheter der det er naturlige markeder for våre tjenester, forteller Andreas. Han viser til at det blant annet er en rivende utvikling innen oppdrett av andre arter enn laks de siste årene.

– Nordic Halibut, som driver med kveiteoppdrett, har vært en viktig kunde i mange år, og nå ser vi at torskeoppdrett har ny vind i seilene også. Optimismen er tilbake i bransjen etter noen tunge år i starten, og selskaper som blant annet Norcod satser stort. Vi har hatt flere oppdrag med utlegg av torskeanlegg, og tilbakemeldingene er svært gode, sier Andreas. Noen av båtene som har vært på oppdrag er Frøy Malin, Frøystorm, Frøyskarv og Frøy Fighter.

Frøyskarv er en av båtene som har jobbet med torskeoppdrett.

– Erfaringsmessig ser vi at vår jobb mot kveite- og torskeoppdrettere er veldig likt det vi gjør med laks, bortsett fra at du ikke har det samme sykdomsbildet. Nøter i sjø, ringer, utstyr og metoder er gjenkjennbare. Når det gjelder tareproduksjon er det litt annerledes, men også der ser vi at vår erfaring med forankring, tau og kjetting kommer kunden til gode, selv om det ikke er levende dyr som skal fôres.

Innen tareproduksjon har FRØY en avtale med Seaweed Solutions, og Andreas forteller at man har hatt et spennende og godt samarbeid fra starten av.

– Tareproduksjon er stort globalt, men her i Norge er dette nybrottsarbeid. Da er det spennende å få være med reisen sammen med kunden og utvikle produktet. Selv om vi er helt i startgropa, så har vi tro på at dette kan bli veldig stort på sikt.

Andreas legger til at det også er markeder utenfor havbruk som er interessante.

– Det blir stadig mer aktuelt med å legge rør, fiber- og strømkabler i havet. Dette er et marked vi også er inne i, men også skal følge nøye med på da det er store muligheter for flere oppdrag, avslutter Andreas.

 

Fakta om torske- og kveiteoppdrett i Norge

Historien om både torske- og kveiteoppdrett i Norge er over 20 år, og har vært preget av både stor optimisme og store nedturer. Nå har begge næringene vind i seilene.

Hos FRØYs kunde Nordic Hailbut er de bevisst på at kveiteoppdrett er et arbeid som tar lang tid. De satser på å bygge opp en produksjon med et landanlegg på Averøy – nærmere bestemt 9000 tonn innen 2030. Selv med biologiske og operasjonelle utfordringer har selskapet, som har drevet med oppdrett av kveite siden 1995, tro på framtida. Kveite er et høyt priset produkt og 65 prosent av fisken er filet.

Administrerende direktør Edvard Henden poengterer at avlsarbeidet har tatt lang tid.

– Vi har nå jobbet med genetikk i 24 år og føler at vi som eneste aktør i bransjen har fått det til. Vi ser effekten på produksjonstider og vektdistribusjon. Vi vet nå mer om hvordan vi skal planlegge produksjonen. Lakseoppdretterne brukte også lang tid på oppstarten, nærmere bestemt 21 år på å få tilstrekkelig med yngel, sier Henden.

I nesten like mange år har man forsøkt å få fram en bærekraftig og oppdrettsvennlig torsk. De første årene etter oppstarten, var trua på og forventningen til torskeoppdrett stor. Tidlig og midt på 2000-tallet drev over 30 aktører med oppdrett av torsk i Norge. Til sammen produserte oppdrettsanleggene 19 000 tonn spiseklar torsk i året. Den positive utviklingen stoppet imidlertid brått i 2008.

Deler av produksjonen var fortsatt ikke godt nok utviklet. Fisken var vill og spiste både noter og hverandre. I tillegg var det manglende vaksiner og det ble en voldsom vekst og økte kvoter av villtorsk. Dermed ble det mye torsk på markedet i løpet av kort tid. Prisen sank, og man måtte selge med tap. I tillegg kom finanskrisen samme år. Da gikk mange konkurs. I 2014 var det slutt på kommersielt torskeoppdrett i Norge. Det kunne stoppet der.

Selv om de mistet kundene sine, fortsatte to av avlsprogrammene for torsk sitt arbeid.

Det ene i regi av INC Invest-eide Havlandet Marin Yngel AS i Florø, det andre i statlig regi hos Nofima i Tromsø.

Et av hovedproblemene med torskeoppdrett var at torsken ikke var tilpasset et liv i oppdrett.

– Jeg husker da jeg begynte her 2003 så var det min jobb blant annet å forsøke å få villtorsk til å spise pellets. Det var en stor utfordring da fiskene spyttet ut pelletsen. Det var ganske frustrerende. Torsk i merd var også kjent for en lunefull atferd. Etter hvert som det ble avlet fram nye generasjoner ble dette mer forutsigbart og uproblematisk, forteller Øyvind Johannes Hansen, leder for Nasjonalt avlsprogram for torsk. Han er meget glad for at de ansvarlige i Nærings- og fiskeridepartementet besluttet at avlsarbeidet på torsk skulle føres videre, tross at hele næringen forsvant.

– Denne satsingen har nå gitt en torsk som er bedre egnet i oppdrett. For det å gjøre husdyr av nye fiskearter tar tid. Erfaring fra blant annet lakseoppdrett viser at det tar mange år å etablere nye oppdrettsarter, forteller Hansen.

Fisken som ble brukt i forrige runde med torskeoppdrett var stort sett villfisk. Hansen sammenligner det med å fange en elg, og forsøke å sette den i fjøset.

– Det går ikke, det blir en del praktiske problemer av det, ler Hansen.

For i tillegg til å avle frem en fisk med raskere vekst og økt sykdomsresistens har torsken gjennom avl nå blitt et husdyr og er tilpasset et liv i oppdrett.

– Det nasjonale avlsprogrammets oppdrettstorsk er blitt tilpasset et liv i merd gjennom seleksjon for veksthastighet under «semikommersielle» forhold, den svømmer rolig rundt, biter ikke i nota, tåler transport og håndtering veldig godt. I tillegg vokser den raskt, har lavt svinn og lav fôrfaktor, sier Hansen.

Den gode utviklingen har gitt torskeoppdretterne troen på en lys fremtid. Direktør Christian Rieber i Norcod forteller om et marked med betydelig potensial.

– Vi blir en veldig liten bit av markedet. Oppdrettstorsken utgjør bare en halv prosent av det totale torskemarkedet og to prosent av fersktorsk-markedet. I tillegg ser vi at i sesong blir all torsken solgt, og at det er lite fersk fisk ellers i året, sier Rieber.

– Potensialet ligger i å finne rette markedet innenfor «high end», ha langsiktige kontrakter og god levering utenfor sesong, forteller en optimistisk Rieber.

 

Fakta om taredyrking

Gode forutsetninger for taredyrking gir vekstbetingelser for nye maritime næringer. I dag skjer produksjonen nær kysten, men det er de åpne havområdene som tilbyr best forhold for taren. Dette gir FRØY store muligheter i årene som kommer.

Taredyrking er et marked i vekst. Foto: Seaweed Solutions AS.

– Vi øker produksjonen fra 60 tonn i fjor til 150 tonn i år, sier Jon Funderud, daglig leder av Seaweed Solutions. Selskapet som ble etablert i 2009, startet sitt første pilotanlegg i 2014. 80 prosent av produksjonen er sukkertare, resten er butare. Fra deres anlegg like utenfor Frøya produseres det som kanskje er den neste store tingen innen havbruksnæringen.

Sukker- og butare egner seg til kommersiell produksjon siden de vokser fort. Tare settes ut om høsten og høstes på våren eller tidlig på sommeren.

Mulighetene for tare er mange og det kan blant annet fungere som en alternativ og bærekraftig proteinkilde, og delvis erstatte fiskemel og soya i fôr til laks, gris, kylling og melkekyr.

Funderud i Seaweed Solutions tror også på tare som framtidig menneskemat. Tare bidrar med smaken umami og løfter med det andre smaker. Tare brukes i dag blant annet i tarepesto, kryddermikser og snacks.

– Vegetarmarkedet savner noen av smakstypene som finnes i taren. Dette er aktuelt for eksempel i vegetarburgere, sier han.


Ny visjon: Solutions for the Ocean Space

Ny visjon: Solutions for the Ocean Space

Etter grundig arbeid hvor alle ansatte har fått muligheten til å bidra, har FRØY fått en ny visjon, forretningsidé og verdier. Nå starter jobben med å implementere dette i hele organisasjonen.

«Solutions for the Ocean Space» er FRØY sin nye visjon, mens verdiene «trygg», «fleksibel», «engasjert» og «ansvarlig» skal gjennomsyre alt FRØY foretar seg framover. Dette er resultatet av et langsiktig og grundig arbeid hvor de fleste ansatte har vært med å bidra.

– Det er viktig for oss å få på plass en «vi-følelse» og kultur alle i organisasjonen kan kjenne seg igjen i og strekke seg etter. Med en felles visjon og verdier, har vi fundamentet for å få til dette, forteller Tove Torstad, konsernleder HR administrasjon.

Selskapet KOMENT hadde ansvaret for å kjøre strategiprosessen som har vært grunnlaget for den nye visjonen og verdiene. I vår ble det gjennomført intervju av omtrent 50 ansatte, fordelt på sju lokasjoner. I tillegg har de aller fleste som jobber om bord på fartøyene svart på en digital spørreundersøkelse. Resultatet fra dette arbeidet har blitt brukt for å utforme ny visjon, forretningsidé og verdier for FRØY.

– Dette skal være grunnmuren for alt vi gjør i FRØY, sier Torstad, og legger til at det nå er viktig å følge opp dette og implementere tankene i hele organisasjonen.

–  I nærmeste framtid skal vi se på både kommunikasjonsstrategi, lederutvikling, profilering og en felles «frøykultur». Samtidig vil vi gjennomføre flere fysiske samlinger på ulike nivå for å gi alle ansatte eierskapsfølelse til våre nye verdier. Vi har et langsiktig perspektiv. Jobben med å bygge og styrke bedriftskulturen i FRØY er noe av det viktigste vi gjør framover. Og dette er bare starten, avslutter Torstad.

FRØYs forretningsidé: 

FRØY skal være ledende og foretrukken leverandør av bærekraftige akvaservicetjenester. Gjennom vår kompetanse skal vi skape merverdi for kundene, og løsningene skal preges av trygghet, fleksibilitet, engasjement og ansvarlighet.

FRØYs verdier:

TRYGG:

  • I FRØY er vi opptatt av HMS
  • Vi har respekt og ydmykhet ovenfor våre kunder, medarbeidere og omgivelser.
  • I FRØY snakker vi med hverandre ikke om hverandre.

FLEKSIBEL:

  • I FRØY er vi offensive.
  • Vi er endringsvillige.
  • Vi skal alltid bidra med løsninger til kundens beste.

ENGASJERT:

  • Vi bryr oss.
  • Vi er fremoverlente.
  • Vi skaper eierskap.

ANSVARLIG:

  • I FRØY kjenner alle til, og etterlever vår bærekraftstrategi.
  • Vi bryr oss om våre omgivelser.
  • Vi bidrar til gode økonomiske resultater.


Sammen mot felles mål

Sammen mot felles mål!

Vel overstått sommer. Det skjer mye i FRØY om dagen, mange har travle og hektiske dager og det legges ned mye godt arbeid i hele organisasjonen.

Samtidig som den daglige driften skal ivaretas, jobber vi for tiden hardt med å samordne ny og større organisasjon mot felles mål. Da fusjonen skjedde midt i den pågående pandemien har ikke dette vært like enkelt, men nå har vi kommet godt i gang og en fysisk samling hjalp godt på.

På denne samlingen ble det utarbeidet forretningsidé, visjon og verdier for hele organisasjonen, basert på det grundige forarbeidet alle dere ansatte har vært en del av. Resultatet av dette presenteres i dette nyhetsbrevet.

Nå starter den viktige jobben med å implementere dette inn i alle avdelinger og båter. Skal vi lykkes framover vil dette fundamentet være noe av det viktigste framover.

Vi håper alle bidrar til dette. Med godt samarbeid og felles mål vil vi lykkes!

Lykke til.

– Helge Gåsø