Birk briljerer i byssa
Birk briljerer i byssa
Med heimlaga pizza fra byssa sørger Birk Kristensen for at mannskapet på Gåsø Freyja bevarer helgefølelsen selv når de er på vakt.
– Jeg liker å holde helga litt hellig og vil at mannskapet skal merke at det er helg. Ved å servere pizza på fredagskveldene er alle fornøyde og det blir garantert ingen rester. Det er kjekt å se at de koser seg, sier Birk, som opprinnelig er fra Måløy.
Han begynte som kokekyndig lettmatros på brønnbåten Gåsø Freyja for omtrent et halvt år siden. Mesteparten av tiden bruker han i byssa.
– Jeg er heldig som får leke meg her inne i den romslige byssa. Brønnbåten vår er en solid koloss som gir meg stabile arbeidsforhold. Jeg merker at jeg blir satt pris på av mannskapet. Da er det ekstra givende for meg å utfolde meg og prøve nye retter, sier han med et smil.
Tradisjoner
Birk er opptatt av å holde på tradisjonene på båten. Frokost serveres klokka 5.30, og på fredager står pannekaker på menyen. Da står Birk i byssa og steker pannekaker allerede fra klokka 4.30. Det går overraskende bra, skal vi tro 28-åringen.
– Vet du hva, jeg har faktisk aldri vært en morgenfugl, men etter jeg startet i Frøy har jeg ikke problemer med å stå opp om morgenen lengre. Jeg føler meg til og med opplagt. For meg er det et signal på at jeg trives. Kroppen sier ifra, forteller Birk.
Kakebaking
Når tiden strekker til liker han å bake kake, som ofte også blir delt ut til de som jobber på anleggene sammen med en kaffekopp på natta.
– Da jeg begynte lurte mannskapet på om jeg greide å lage skikkelig smørkrem. Smørkremen ble godkjent og suksessterte ble fort en favoritt på båten. Kvæfjordkake ligger nok på en god andreplass, forteller han.
Han legger ikke skjul på at når man har muligheten til å eksperimentere og kose seg med interessen sin, er det heller ikke fritt for at den gode maten setter sine spor for han som ikke driver med like hardt fysisk arbeid som resten av mannskapet.
– Det er noe som heter at man skal ikke stole på en tynn kokk. Så nå er det ikke lenge igjen før jeg er ganske troverdig, humrer Birk.
Årets viktigste ledersamling
Årets viktigste ledersamling
I februar og mars arrangerte Frøy samlinger for alle sine fartøyssjefer. I jobben med å skape «Ett Frøy» er dette en god arena for å bevisstgjøre medarbeidere med lederansvar sin rolle og ansvar.
Disse samlingene er en del av Frøyskolen, og underbygger den nøkkelrollen fartøyssjefene har.
Samlingene skal være en arena for kompetanseoverføring, læring, kulturbygging og for å skape relasjoner og fellesskapsfølelse i hele konsernet.
Samlingene hadde denne gangen Rus og Kvalitet som fokusområder. Vi i Frøy ønsker å være tydelig på både samfunnsansvar og tryggheten til vårt mannskap. Dyktige innledere og foredragsholdere tok fartøyssjefene gjennom to inspirerende og lærerike dager.
Ruspolicy: Det handler om trygghet og HMS
– Frøy har en ruspolicy med tilhørende reglement som ble jobbet fram i forbindelse med fusjonen i 2021. Vi ser at dette er en økende utfordring i samfunnet generelt, og med det også for Frøy, forteller Kristin Sugustad, Konsernleder Maritim bemanning.
På samlingen i februar innledet adm. dir. Tonje Foss med et tydelig budskap om hva som gjelder i vår organisasjon, deretter var det et foredrag med Ingar Jorunssøn, der han fortalte om sine personlige erfaringer med rus i arbeidslivet. Kristin håper innholdet bidro til en bevisstgjøring, og legger til at de ønsker å intensivere kommunikasjonen rundt, og arbeidet med dette temaet.
– For oss er det viktig å involvere alle ledere på sjøen, både fartøysjefer, skippere og kapteiner. På den første samlingen hadde vi gruppediskusjoner med oppgaver, som ga oss nyttige innspill. Disse tar vi med i videre arbeid når vi nå reviderer ruspolicyen, forteller Kristin før hun avslutter med:
– Har du mistanke om avvik så må du ta kontakt før noe skjer. Sammen finner vi en løsning. Vi kan IKKE ta risikoen med å ha folk på jobb som er ruset. Det handler om trygghet for både våre medarbeidere og kunder.
Alle medarbeidere i Frøy har et ansvar for å utvikle et godt og trygt arbeidsmiljø. Det innebærer at alle har et ansvar for å varsle om forhold som virker inn på sikkerheten og det psykososiale miljøet. Frøy vil, så langt det er mulig, medvirke til å finne løsninger for medarbeideren når det gjelder rusmiddelproblemer. Som hovedregel vil sikkerhetsbrudd og overtredelse av arbeidsreglementets bestemmelser relatert til rusmidler medføre oppsigelse eller avskjed. Dette begrunnes i våre strenge krav til sikkerhet. Derfor er det spesielt viktig at leder/HR involveres tidlig ved mistanke om rusmisbruk. Alle som håndterer personalsaker, har taushetsplikt.
Kvalitet i alle ledd
Lars Eirik Hestnes har sammen med Marius Skjønhaug og Janet Flåhammer ansvaret for fokus på kvalitetsdelen på fartøyssjefsamlingene. De hadde innlegg om kvalitetsarbeid, sikkerhet, vedlikehold og dokumentasjon.
– Det høres kanskje kjedelig ut, men det er et kontinuerlig og svært viktig arbeid om bord. Målet er null alvorlige hendelser. Fartøysjefene er rollemodeller for de andre medarbeiderne. Da er det viktig at de går foran og viser hva som kreves av hver enkelt. Det er ingenting som heter “skal bare” i jobben vår, sier Lars Eirik. På samlingene fikk deltakerne en oppdatering på hvilke sertifiseringer Frøy har, samt en oppforfriskning i myndighetskrav, forskrifter, lover og regler.
Global G.A.P (setifisering for bærekraftig og sikker mat), NYTEK NS9415 (sertifisering gjort av Aquastructures med fokus på fortøyningsarbeid og reparasjon av not) , ISO 9001:2015 og ISO 14001:2015 (sertifisering for ledelse og miljø). I tillegg har DNV godkjent Frøy som serviceleverandør for undervannsinspeksjoner av skrog, med dykker eller ROV. Hele Frøy har nå disse sertifiseringene i orden.
Sprek sørlending i nord
Fartøyssjef Martin Lindgren trives aller best når servicebåten Garm er i rufsete vær og han ser at prosedyrene hos mannskapet sitter.
– For meg som leder er det godt når rutinene og prosedyrene hos mannskapet gjøres slik vi har øvd på, spesielt under værforhold som gjør oss ekstra skjerpet. Da er jeg både glad og fornøyd, smiler sørlendingen.
Martin har de siste to årene styrt Garm med stødig hånd. Primært driver servicebåten med avlusning i områdene mellom Harstad og Syltefjord, med en og annen avstikker lengre sør. Spørsmålet om hvordan det er for en sindig sørlending å være blant nordlendingene har han fått mer enn én gang.
– Jeg får kjørt meg litt, jeg skal innrømme det. Spesielt i starten var det litt kulturkrasj, men det gikk seg fort til. Jeg syntes det var gøy å tillegge de kristne verdiene mine litt mer vekt enn de i realiteten har for meg, bare for å se reaksjonene hos de mest hardbarka nordlendingene, sier sørlendingen med et smil.
Fikk tidlig ansvar
29-åringen fra Kristiansand kom inn i Frøy som yrkesdykker, men signaliserte raskt at han ønsket mer ansvar. Som 24-åring ble han en av de yngste fartøysjefene i Frøy Nord. Nå er han inne i sitt sjette år som fartøysjef – en stilling han trives godt i.
– Jeg får se norskekysten og møte flotte folk hver eneste dag. Så har jeg så mange fine kolleger som jeg trives sammen med. Vi er ikke bare kolleger, vi er kompiser også. Vi bryr oss om hverandre og holder kontakten også når vi har fri.
Vannski-kjøring
At mannskapet har det gøy sammen er det ingen tvil om. Martin forteller om da Garm og søsterbåten Garp lå værfaste i Senjahopen i fjor vinter. Mannskapet var rastløse, og kreativiteten vokste i takt med kjedsomheten. Så husket noen at Garm hadde et par vannski liggende.
– Jeg tok på tørrdrakt og nødvendig utstyr og satte meg på bauen på den ene lettbåten med vannskiene på. Lettbåten til Garp kjørte foran meg med sin 9,9-hester motor. Da den kom opp i fart kunne jeg reise meg opp og stå på vannski etter lettbåten inne i Senjahopen. Du kan tro vi hadde det artig, forteller Martin og ler.
Frøy og Vesterålen Havbruk med langsiktig samarbeid
Frøy ASA inngått en mangeårig rammeavtale med torskeoppdretteren Vesterålen Havbruk AS. Avtalen omfatter et bredt spenn av servicetjenester som blant annet notvask, fortøyningsarbeid, inspeksjon, ROV og dykking.
Vesterålen Havbruk driver med torskeoppdrett, fiskemottak, videreforedling, oppdrettslakteri og utvikling av sporingsteknologi for sjømat. Det jobber i dag 220 medarbeidere i konsernet. COO Rune Eriksen er godt fornøyd med å få Frøy som solid samarbeidspartner på sjøsiden.
– Vi har begge ambisjoner om vekst, og deler mye av det samme verdigrunnlaget. For oss er det viktig å sikre en langsiktig og trygg leverandør med lokal tilstedeværelse, samtidig som Frøys fokus på fiskevelferd og bærekraftige løsninger harmonerer godt med våre behov, forteller Eriksen.
Strategisk satsing
For Frøy er samarbeidet en bevisst satsing på økt tilstedeværelse i Nord-Norge. Verdens største kompetansemiljø innen akvaservice er allerede godt representert i landsdelen, men har planer om å ta ytterligere markedsandeler de kommende årene.
– For oss er avtalen med Vesterålen Havbruk svært gledelig. Det handler om både satsing og vekst i området, samtidig er torskeoppdrett et spennende segment vi ønsker å satse mer på i de nærmeste årene, forteller Espen Schmitz, Områdeleder Nord i Frøy ASA
Historien om torskeoppdrett i Norge er over 20 år, og har vært preget av både stor optimisme og store nedturer. Nå har næringen fått ny vind i seilene.
– Det å jobbe aktivt med tjenester inn mot torskeoppdrett er en del av vår vekststrategi. Vi har fulgt med næringen nøye, opparbeidet oss solid kompetanse over flere år og har langsiktige avtaler og jobber med flere av de store aktørene innen torskeoppdrett allerede. Derfor er vi trygge på at vi skal levere de beste tjenestene til Vesterålen Havbruk, avslutter Schmitz.
Sterke tall for Frøy
Sterke tall for Frøy
I dag presenterte Frøy ASA kvartalsrapporten for fjerde kvartal 2022. Kvartalsrapporten viser et kvartal med god drift og høy aktivitet, med gode resultater i alle segmenter.
Administrerende direktør Tonje Foss er godt fornøyd med resultatet.
– Jeg er glad for å se at vi har høy aktivitet og gode resultater i alle segmenter. Dette er et resultat av det harde arbeidet alle våre medarbeidere har lagt ned i 2022. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre oss slik at våre kunder får best mulig resultat, reduserte kostnader, forbedret fiskevelferd og mindre rømming. Smartere og mer effektive løsninger er vår viktigste suksesskriterier, sier Foss
Frøy hadde en omsetning på 579 millioner kroner i fjerde kvartal 2022, mot 561 millioner samme kvartal i fjor. Justert driftsresultatet før avskrivninger, ekskludert gevinst ved salg av eiendeler, endte på 195 millioner kroner, mot 176 millioner kroner i samme periode i fjor. Tallene i brønnbåtsegmentet er de sterkeste siden børsnoteringen i 2021, og både service og frakt leverer gode resultater sammenlignet med samme kvartal i 2021. Frøy har en ordrebok ved utgangen av året på 6 milliarder kroner inkludert opsjoner.
Styret i Frøy foreslår et samlet utbytte på 1,50 kroner per aksje for regnskapsåret 2022.
Les hele kvartalsrapporten her: https://froygruppen.no/investor/
Kapret drømmejobben
Arnt Solem er ansatt som direktør for forretningsutvikling og innovasjon i Frøy ASA. Han startet i jobben i januar, og kommer fra stillingen som administrerende direktør i Fosenkraft AS.
Solem har vært direktør i 11 år i Fosenkraft AS. Før det har han mange års erfaring fra oljebransjen i ulike lederstillinger og selskaper, blant annet Altera Infrastructure (tidligere Teekay) og PGS – med hele verden som arbeidssted. Solem omtaler Frøy som sin drømmearbeidsgiver, og gleder seg til å bli bedre kjent med organisasjonen.
– Jeg har vel tidligere uttalt at hvis jeg skulle skifte beite, så måtte det bli et selskap som Frøy. Jeg liker historien fra gründertilværelse til å være et framoverlent og engasjert børsnotert selskap, med verdier som gjenspeiler mine egne. Frøy betyr mye for mange langs hele kysten, og den reisen vil jeg være med på, forteller Solem.
Stillingen Solem går inn i er nyopprettet. Administrerende direktør Tonje Foss forteller at ansettelsen er et strategisk grep for å jobbe målrettet mot fastsatte mål innen bærekraft og utvikling.
– Vi er svært glade for at Arnt blir leder for vårt arbeid med forretningsutvikling og innovasjon. Vår ambisjon er å fortsatt være den ledende og foretrukne leverandøren av effektive og bærekraftige tjenester innen vårt segment. Arnts bakgrunn styrker Frøy med kompetanse og erfaring som vil være svært relevant for selskapets utvikling de neste årene sier Tonje Foss, administrerende direktør i Frøy ASA.
Solem får blant annet ansvar for nybygg og oppfølging av disse. Frøy har hatt en offensiv satsing på nybygg de siste årene, og har økt kapasiteten på flåten sin betydelig. En viktig del av denne satsingen er fokuset på bærekraft og elektrifisering. Målet er at alle nye fartøy i Frøy skal utvikles med batteri eller dieselelektrisk fremdrift, og mange eldre fartøy har også blitt oppgradert med en grønn pakke.
– Elektrifiseringen vil fortsette med full styrke. Her ønsker vi å ligge frampå sammen med leverandører, verft og kunder. Vi ser allerede at satsingen har bidratt til at vi har redusert CO2-utslippene og dieselforbruket betydelig. Samtidig har dette gitt postive utslag for både arbeidsmiljøet og fiskehelsen, noe som er svært viktig for oss, sier Solem.
– Frøy har veldig mange gode utviklingsprosjekter som ble påstartet før jeg kom inn. Dette skal vi videreføre. Det skjer det mye på teknologisiden, som kan forbedre og erstatte noen av dagens løsninger. Vi ønsker å være i front på denne utviklingen. Alt vi utvikler oss på skal skape merverdi for både kunden og oss, spesielt med tanke på bærekraftige løsninger som ivaretar fiskevelferden på best mulig måte. Vi skal sørge for alltid å være aktuell og dermed den foretrukne leverandør, partner og arbeidsgiver avslutter Solem.
Ringer i vannet
Med batteridrift av nye og gamle fartøy, har serviceselskapet Frøy redusert CO2-utslippene og dieselforbruket. Minst like viktig er effekten elektrifiseringen har på arbeidsmiljøet og fiskehelsen. Den mener Frøy er undervurdert.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på Enovas nettsider først.
– Vi må få tak i jentene tidlig i karrieren
Av Tonje Foss, administrerende direktør i Frøy ASA
Næringsminister Jan Christian Vestre foreslo i fjor høst kvotering av kvinner, ikke bare til norske ASA-styrer, men også til Norges flere hundretusen AS-styrer. Den diagnosen statsråden stilte er det enkelt å være enig i, men medisinen er sammensatt. For å få til god kjønnsbalanse i norsk næringsliv må vi starte i den andre enden, der unge talenter kommer inn i arbeidslivet.
Kjønnsbalanse og mangfold i styrer er selvsagt et viktig tema. Et kompetent styre er helt sentralt for at bedriften lykkes med sine strategiske prioriteringer som lønnsomhet, bærekraftig omstilling og vekst. Men de aller fleste privateide selskapene i Norge er små bedrifter som i dagens urolige verden og utfordrende hverdag har mer enn nok å stri med. Nye pålegg fra myndighetene om hvilket styre en skal ha, kan bli både tidkrevende og tøft å oppfylle.
Les også: Ragnhild (26) og Gøril (22) viser veg til sjøs
Representasjon av begge kjønn bidrar til bredde i perspektiver og problemløsninger, som igjen skaper gode resultater. God kjønnsbalanse og mangfold i næringslivet oppnås gjennom arbeid på alle nivåer i bedriftenes organisasjon. Ikke bare i ledelse og styre. Jobben starter allerede når morgendagens arbeidstakere starter med skolegang og utdannelse. Mange yrker er i stor endring gjennom modernisering og digitalisering. Det gir oss nye muligheter. Teknologi må gjøres spennende for jenter, og omsorgsyrkene må bli attraktivt for gutter. Jenter og gutter som velger utradisjonelt kan bli gode rollemodeller for andre ungdommer – og reduserer stereotypiske karrierevalg.
Vi som arbeidsgivere har et ansvar i rekrutteringen av nye kollegaer. Med god kjønnsbalanse og mangfold på alle nivåer i organisasjonen sikrer vi at vi har flere kompetente ansatte av begge kjønn. Slik står vi bedre rustet den dagen vi skal rekruttere til lederstillingene. De som lykkes, jobber bevisst og systematisk med dette. To områder som peker seg spesielt ut er holdningene til mangfold rundt i hele bedriften og prioriteringene til lederne i bedriften.
Jeg har erfaring fra to spennende, men tradisjonelt mannsdominerte bransjer; IT og havbruk. For å utjevne forskjellene må kjønnsbalanse være et viktig utvelgelseskriterium når vi rekrutterer nye kollegaer. Vi må få tak i jentene tidlig i karrieren. I 2022 ansatte vi i Frøy de første kvinnelige kadettene på mange år. At Ragnhild, Gøril og Inger Johanne velger en karriere til sjøs er gledelig, og et resultat av en bevisst satsing. Flere kvinnelige kadetter er et skritt i riktig retning for å få flere kvinner inn i ledende stillinger på fartøyene våre på sikt. Vi har en lang vei å gå, men med systematisk arbeid over tid vil gi resultater.
I Frøy har vi stor bevissthet i alle rekrutteringsprosesser og et lederprogram som øker bevisstheten både for de som rekrutterer, men også holdningsarbeid knytte til mangfold og kjønnsbalanse i organisasjonen. Samtidig er vi opptatt av å skape gode og synlige rollemodeller fra begge kjønn. Derfor er jeg glad for at vi har slike som Ragnhild, Gøril og Inger Johanne som går foran, og som jeg er trygg på blir gode rollemodeller for andre jenter som ønsker å prøve seg til sjøs. Slik skaper vi en bedre kjønnsbalanse og et større mangfold – også i styrerommene over tid.
Ragnhild (26) og Gøril (22) viser veg til sjøs
Vi i Frøy jobber aktivt med å skape bedre kjønnsbalanse i en mannsdominert bransje. I 2022 ansatte vi flere kvinnelige kadetter.
En rapport utarbeidet av Høgskolen i Innlandet, som tar opp likestilling i maritim næring, viser at bare 11 prosent av sjøfolk i Norge er kvinner, med bare mellom én og tre prosent kvinner i godstrafikk og forsyning. Tallene viser at det er liten grad av kjønnsbalanse i næringen som helhet, og at kvinner også er underrepresentert ved utdanningene. Ragnhild Strand og Gøril E. Johansen er to av tre kvinnelige kadetter i Frøy ASA, og er dermed to av få kvinner som velger en karriere til sjøs.
Trives godt om bord
Inngangen til jobben var forskjellig for de to. Mens Ragnhild bevisst søkte seg til en mannsdominert bransje, falt det mer naturlig for Gøril.
– Jeg er fra en øy, og jeg har alltid følt et lite kall mot sjøen, forteller Gøril.
Gøril begynte som lærling på MS Namsos i 2018. Årene som lærling bekreftet at dette var riktig yrkesvei for henne. Etter et par år på styrmannsskolen ble hun i sommer ansatt som kadett. Gøril er klar på at hun ønsker seg flere kvinnelige kolleger, og har ikke følt på at det har vært vanskelig for henne som kvinne og begynne i en mannsdominert bransje.
– Dette er en jobb jeg vil anbefale for alle jenter som ønsker en karriere til sjøs. Jeg føler meg veldig inkludert, og trives godt om bord.
Startet som matros
Både Gøril og Ragnhild har ambisjoner om å bli styrmann eller kaptein. Ragnhild startet som kadett om bord på MS Kristiansund denne uka. Hun søkte seg bevisst til sjøs, da hun trodde det var enklere som kvinne å få jobb i en mannsdominert bransje. Etter åtte år som matros er hun helt tydelig på at dette er drømmeyrket.
– Jeg trives veldig godt på sjøen, og har lyst til å jobbe her så lenge jeg kan. Selvfølgelig har jeg lyst til å bli kaptein. Det er den store drømmen. Et mer kortsiktig mål er å bli styrmann, forteller Ragnhild, som håper hun kan bidra som en rollemodell for andre jenter.
– Jeg håper jeg kan inspirere og motivere flere unge jenter til å prøve seg i denne bransjen. Jeg er ikke den sterkeste fysisk, men det går helt fint. Jeg er en del av gjengen selv om jeg er eneste kvinne om bord. Det ikke er så lenge siden uttrykket om at kvinner bringer ulykke på sjøen fremdeles var i bruk, men dette har heldigvis i stor grad forsvunnet, forteller Ragnhild.
Bevisst satsing
Tonje Foss er en av få kvinnelige toppledere i maritim næring. Hun jobber i dag som administrerende direktør hos Frøy ASA. Hun er svært glad for at de har forbilder som Ragnhild og Gøril, som kan bane vei for bedre kjønnsbalanse i både deres egen organisasjon, men også i en mannsdominert næring.
– Vi ønsker at både kvinner og menn skal være en del av næringen vår. Skal vi få bedre mangfold og kjønnsbalanse, så må det skje i alle lag i organisasjonen. Det er utrolig viktig at når vi rekrutterer nye folk at vi har fokus på å rekruttere inn jenter i starten av karrieren. Vi er bevisst på dette, og jobber kontinuerlig med å skape en bedre kjønnsbalanse i organisasjonen, forteller Tonje.
Hun mener at de som kommer inn nå kan bli gode rollemodeller som viser at jenter har gode muligheter til å gjøre en karriere innen denne bransjen også. Samtidig legger hun til at de i landorganisasjonen og ledelsen har relativt god kjønnsbalanse, men at de har en stor jobb i å få tak i flere damer som har lyst til å jobbe til sjøs.
– Jeg glad for at vi har slike som Ragnhild og Gøril som går foran og viser veg. Jeg er trygg på at de blir gode rollemodeller for andre jenter som ønsker å prøve seg til sjøs og ikke minst etterhvert også få muligheter til lands.
Ifølge Tonje står bransjen overfor flere utfordringer knyttet til både klima og digitalisering.
– Det er en veldig spennende og givende jobb, og et yrke i endring. Teknologi og digitalisering har kommet for fullt, og det er ingen grunn til at jenter ikke skal jobbe i en så spennende næring som havbruksnæringen er. Derfor starter vi tidlig med arbeidet og allerede når vi søker etter lærlinger og står på utdanningsmesser. Vi trenger sårt å få inn de dyktige kvinnene, på samme måte som vi trenger de dyktige mennene vi allerede har, avslutter hun.
PS: I tillegg til Ragnhild og Gøril har Frøy en kvinnelig kadett til for tiden; Inger Johanne Svartemyr som jobber om bord på båten Folla.
Frøy presenterte seg for framtidas arbeidstakere
Årets yrkes- og utdanningsmesse i Øyregionen (YOU) ble arrangert Hitrahallen i forrige uke. Her stilte Frøy med egen stand sammen med 37 andre bedrifter og fem opplæringskontorer.
På messa fikk ungdomsskoleelever fra Hitra, Frøya og Øyrekka, elever fra Guri Kunna videregående skole og andre interesserte et innblikk i framtidas yrkesmuligheter. Marine Måsøval, mannskapsansvarlig i Frøy, var en av de som sto på Frøy sin stand. Hun mener deltakelse på slike messer er viktig for å synliggjøre bedriften, og hvilke yrkesmuligheter ungdommen har lokalt.
– Vi møtte mange flotte ungdommer, og opplevelsen er at de fleste er både nysgjerrige og interesserte i hvilke muligheter de har. Jeg håper at de gjennom å besøke vår stand fikk inspirasjon til å velge retning på videregående og høyere utdanning, forteller Marine.
På Frøy sin stand bidro også de tre lærlingene Trine Vikan, Elise Antonsen Lura og Håvard Steinvik, noe Marine var svært godt fornøyd med.
– De gjorde en god jobb for oss. Som bedrift gir vi et helt annet inntrykk til elevene når vi har med oss lærlinger, og de viste seg fram på en god måte, sier Marine.
En av de tre lærlingene, Håvard Steinvik, er lærling om bord på brønnbåten Gåsø Viking. Her trives han veldig godt, og han var glad for å få vise fram bedriften han jobber for. Håvard tror det var smart å ta med lærlinger på bedriftsmessa, da det gjorde det enklere for andre ungdom å ta kontakt.
– Opplevelsen min er at det kanskje er enklere og mer interessant for elever å stoppe å snakke med jevnaldrende og kjentfolk. Vi fikk snakke med en god del elever, og mange viste stor interesse for hvordan det var å være lærling i Frøy, forteller Håvard.
Både Marine og Håvard oppfordrer ungdom som ønsker å lære mer om Frøy og hvilke muligheter som finnes her, om å ta kontakt.
– Har du spørsmål eller er det andre ting du lurer på kan du gjerne ta kontakt med en av oss som jobber i Frøy, så skal vi svare så godt vi kan, avslutter Marine.
