Kvartalets båt – tre fortjente vinnere

Kvartalets båt – tre fortjente vinnere

Dykkerservice 7, Frøystrand og Frøyfjord er de tre siste vinnerne av kåringen «Kvartalets båt». Nå venter det diplom, gullvimpel og kake til hele mannskapet på vinnerbåtene.

Utmerkelsen «Kvartalets båt» har i flere år vært et høydepunkt i FRØY. I den siste tiden har det vært litt stille rundt utdelingen, men nå slås det på stortromma og vinnerne av «Kvartalets båt» de siste to kvartalene i 2020 og det første kvartalet i 2021 er kåret.

Dykkerservice 7 tildeles prisen for tredje kvartal i 2020, Frøystrand for fjerde kvartal i 2020 og Frøyfjord for første kvartal i 2021.

– Med «Kvartalets båt» ønsker vi å bygge kultur og holdninger som gjør at vi utfører våre oppgaver slik en foretrukket leverandør av fartøystjenester skal. Vi håper at konkurransen også skal bidra til kunnskapsoverføring og at beste praksis deles mellom båtene, forteller Anders Gåsø, som sitter i komiteen som plukker ut vinnerne.

Vinnerne av «Kvartalets båt» plukkes blant annet ut ved å bruke forskjellige kriterier som god omsetning, gode kundetilbakemeldinger, lav fraværsprosent, lave vedlikeholdskostnader, fokus på god HMS, bærekraftig drift og god fiskevelferd. Det er driftskoordinatorene som skal nominere ett av sine fartøy, og begrunne nominasjonen. Nominasjon gjennomføres påfølgende måned etter endt kvartal. De nominerte blir vurdert av en komité bestående av nøytrale personer i administrasjonen.

– En godt sammensveiset gjeng

Dykkerservice 7 fikk prisen i tredje kvartal 2020. Driftskoordinator Jan Are Nordheim skryter av mannskapet, som tar enhver utfordring på strak arm og gjerne med et lurt smil om munnen.

Dykkerservice 7 ble kvartalets båt i tredje kvartal 2020. Driftskoordinatoren skryter av en sammensveiset gjeng med høy arbeidsmoral.

– For denne gjengen er det aldri et problem. Det er en godt sammensveiset gjeng, med høy arbeidsmoral på begge skift. Båten er etterspurt av våre kunder, så utmerkelsen er meget fortjent, forteller Jan Are.

Dykkerservice 7 driver i hovedsak med notspyling og notvask, men utenom sesong holder de på med servicearbeid og ringspyling.

Mannskapet som var om bord i Dykkerservice 7 i tredje kvartal i fjor var Jaanus Relo (skipper), Jimmy Wedin (skipper), Marcin Frejtak, Piotr Arczynski, Lars Ivar Omdal og Hallgeir Torsø, fordelt over to skift.

Stabilt og godt mannskap

I fjorårets fjerde kvartal var det Frøystrand som fikk den prestisjetunge prisen. Driftskoordinator Kent-Roger Wahlvåg trekker fram et stabilt og godt mannskap, med bra fokus på HMS.

– Frøystrand er godt likt av kundene og får gode tilbakemeldinger. I tillegg kan de vise til gode resultater, lavt kostnadsnivå og ingen HMS-hendelser av negativ art, forteller Wahlvåg.

Frøystrand ble kvartalets båt i fjerde kvartal 2020.

Frøystrand har også hatt en del eksternkjøring som har gitt dem en økning i driftsinntektene i forhold til fastkontrakten.

Mannskapet om bord i Frøystrand fjerde kvartal 2020 var John Arnfinn Hjertø (skipper), Cato Holmen (skipper), Marius Nilsen, Ole Andreas Kvalvær, Harald Mathisen, Odd Johan Knutsen, Stig Tore Sørli, Tom Jørgen Alstad, Nils Marius Holm, Harald Gjelsten, Markus Hjertø Hammer og John Emil Iversen

Meget fornøyd kunde

Prisen for «Kvartalets båt» første kvartal i år går til Frøyfjord. Båten går fast for én kunde, og hovedgrunnen for tildelingen var de utrolig gode tilbakemeldingene fra denne kunden.

– Kunden har uttrykt at det er ene og alene mannskapet sin fortjeneste at de har forlenget sin kontrakt med FRØY om fast servicebåt, forteller driftskoordinator Kristin Sugustad. Hun er svært stolt over tilbakemeldingene mannskapet har fått.

Frøyfjord har bare én kunde, som til gjengjeld er en meget fornøyd kunde.

– Jeg har ikke opplevd negative tilbakemeldinger, og i tillegg er mannskapet gull. De løser alle oppgaver på gode og effektive måter som tilfredsstiller kunden, sier Kristin og legger til at mannskapet er svært nøkternt og holder kostnadnivået nede der de selv kan påvirke, noe som har gitt jevnt og godt resultat over tid.

– Det hjelper ikke med stabile inntekter hvis det er høye utgifter, men gutta på Frøyfjord har vært  lojale, arbeidsomme og vist sterkt eierskap til arbeidsoppgaven, avslutter Kristin.

Mannskapet om bord i Frøyfjord første kvartal har vært Andreas Steinbach, John Håbrekke, Tore Holm og Stian Eide.


FRØY følger med på nye markeder

FRØY følger med på nye markeder

Det skjer mye spennende innen både havbruk og maritime næringer – og alt handler ikke bare om laks. Som en ledende kompetansebedrift innen sjøbaserte tjenester, er det naturlig for FRØY å følge med på nye markeder, og ta en rolle her også.

Den «blå åkeren» byr på en rekke muligheter og det er behov for mat – både i Norge og verden. Norske myndigheter har derfor satt fart i satsingen på nye arter, og en ekspertgruppe har utarbeidet ei liste over 30 ulike arter som de mener har et potensial til å bli store innen mat- og havbruksnæringen.

Tre «nye» markeder som FRØY allerede leverer tjenester til er oppdrett av torsk og kveite og produksjon av tare. Å ta en posisjon i nye markeder er helt naturlig ifølge salgs- og markedsansvarlig Andreas Krogstad.

– Vi skal fortsette med å være ledende innen sjøbaserte tjenester. Da må vi være våkne, følge med og gripe muligheter der det er naturlige markeder for våre tjenester, forteller Andreas. Han viser til at det blant annet er en rivende utvikling innen oppdrett av andre arter enn laks de siste årene.

– Nordic Halibut, som driver med kveiteoppdrett, har vært en viktig kunde i mange år, og nå ser vi at torskeoppdrett har ny vind i seilene også. Optimismen er tilbake i bransjen etter noen tunge år i starten, og selskaper som blant annet Norcod satser stort. Vi har hatt flere oppdrag med utlegg av torskeanlegg, og tilbakemeldingene er svært gode, sier Andreas. Noen av båtene som har vært på oppdrag er Frøy Malin, Frøystorm, Frøyskarv og Frøy Fighter.

Frøyskarv er en av båtene som har jobbet med torskeoppdrett.

– Erfaringsmessig ser vi at vår jobb mot kveite- og torskeoppdrettere er veldig likt det vi gjør med laks, bortsett fra at du ikke har det samme sykdomsbildet. Nøter i sjø, ringer, utstyr og metoder er gjenkjennbare. Når det gjelder tareproduksjon er det litt annerledes, men også der ser vi at vår erfaring med forankring, tau og kjetting kommer kunden til gode, selv om det ikke er levende dyr som skal fôres.

Innen tareproduksjon har FRØY en avtale med Seaweed Solutions, og Andreas forteller at man har hatt et spennende og godt samarbeid fra starten av.

– Tareproduksjon er stort globalt, men her i Norge er dette nybrottsarbeid. Da er det spennende å få være med reisen sammen med kunden og utvikle produktet. Selv om vi er helt i startgropa, så har vi tro på at dette kan bli veldig stort på sikt.

Andreas legger til at det også er markeder utenfor havbruk som er interessante.

– Det blir stadig mer aktuelt med å legge rør, fiber- og strømkabler i havet. Dette er et marked vi også er inne i, men også skal følge nøye med på da det er store muligheter for flere oppdrag, avslutter Andreas.

 

Fakta om torske- og kveiteoppdrett i Norge

Historien om både torske- og kveiteoppdrett i Norge er over 20 år, og har vært preget av både stor optimisme og store nedturer. Nå har begge næringene vind i seilene.

Hos FRØYs kunde Nordic Hailbut er de bevisst på at kveiteoppdrett er et arbeid som tar lang tid. De satser på å bygge opp en produksjon med et landanlegg på Averøy – nærmere bestemt 9000 tonn innen 2030. Selv med biologiske og operasjonelle utfordringer har selskapet, som har drevet med oppdrett av kveite siden 1995, tro på framtida. Kveite er et høyt priset produkt og 65 prosent av fisken er filet.

Administrerende direktør Edvard Henden poengterer at avlsarbeidet har tatt lang tid.

– Vi har nå jobbet med genetikk i 24 år og føler at vi som eneste aktør i bransjen har fått det til. Vi ser effekten på produksjonstider og vektdistribusjon. Vi vet nå mer om hvordan vi skal planlegge produksjonen. Lakseoppdretterne brukte også lang tid på oppstarten, nærmere bestemt 21 år på å få tilstrekkelig med yngel, sier Henden.

I nesten like mange år har man forsøkt å få fram en bærekraftig og oppdrettsvennlig torsk. De første årene etter oppstarten, var trua på og forventningen til torskeoppdrett stor. Tidlig og midt på 2000-tallet drev over 30 aktører med oppdrett av torsk i Norge. Til sammen produserte oppdrettsanleggene 19 000 tonn spiseklar torsk i året. Den positive utviklingen stoppet imidlertid brått i 2008.

Deler av produksjonen var fortsatt ikke godt nok utviklet. Fisken var vill og spiste både noter og hverandre. I tillegg var det manglende vaksiner og det ble en voldsom vekst og økte kvoter av villtorsk. Dermed ble det mye torsk på markedet i løpet av kort tid. Prisen sank, og man måtte selge med tap. I tillegg kom finanskrisen samme år. Da gikk mange konkurs. I 2014 var det slutt på kommersielt torskeoppdrett i Norge. Det kunne stoppet der.

Selv om de mistet kundene sine, fortsatte to av avlsprogrammene for torsk sitt arbeid.

Det ene i regi av INC Invest-eide Havlandet Marin Yngel AS i Florø, det andre i statlig regi hos Nofima i Tromsø.

Et av hovedproblemene med torskeoppdrett var at torsken ikke var tilpasset et liv i oppdrett.

– Jeg husker da jeg begynte her 2003 så var det min jobb blant annet å forsøke å få villtorsk til å spise pellets. Det var en stor utfordring da fiskene spyttet ut pelletsen. Det var ganske frustrerende. Torsk i merd var også kjent for en lunefull atferd. Etter hvert som det ble avlet fram nye generasjoner ble dette mer forutsigbart og uproblematisk, forteller Øyvind Johannes Hansen, leder for Nasjonalt avlsprogram for torsk. Han er meget glad for at de ansvarlige i Nærings- og fiskeridepartementet besluttet at avlsarbeidet på torsk skulle føres videre, tross at hele næringen forsvant.

– Denne satsingen har nå gitt en torsk som er bedre egnet i oppdrett. For det å gjøre husdyr av nye fiskearter tar tid. Erfaring fra blant annet lakseoppdrett viser at det tar mange år å etablere nye oppdrettsarter, forteller Hansen.

Fisken som ble brukt i forrige runde med torskeoppdrett var stort sett villfisk. Hansen sammenligner det med å fange en elg, og forsøke å sette den i fjøset.

– Det går ikke, det blir en del praktiske problemer av det, ler Hansen.

For i tillegg til å avle frem en fisk med raskere vekst og økt sykdomsresistens har torsken gjennom avl nå blitt et husdyr og er tilpasset et liv i oppdrett.

– Det nasjonale avlsprogrammets oppdrettstorsk er blitt tilpasset et liv i merd gjennom seleksjon for veksthastighet under «semikommersielle» forhold, den svømmer rolig rundt, biter ikke i nota, tåler transport og håndtering veldig godt. I tillegg vokser den raskt, har lavt svinn og lav fôrfaktor, sier Hansen.

Den gode utviklingen har gitt torskeoppdretterne troen på en lys fremtid. Direktør Christian Rieber i Norcod forteller om et marked med betydelig potensial.

– Vi blir en veldig liten bit av markedet. Oppdrettstorsken utgjør bare en halv prosent av det totale torskemarkedet og to prosent av fersktorsk-markedet. I tillegg ser vi at i sesong blir all torsken solgt, og at det er lite fersk fisk ellers i året, sier Rieber.

– Potensialet ligger i å finne rette markedet innenfor «high end», ha langsiktige kontrakter og god levering utenfor sesong, forteller en optimistisk Rieber.

 

Fakta om taredyrking

Gode forutsetninger for taredyrking gir vekstbetingelser for nye maritime næringer. I dag skjer produksjonen nær kysten, men det er de åpne havområdene som tilbyr best forhold for taren. Dette gir FRØY store muligheter i årene som kommer.

Taredyrking er et marked i vekst. Foto: Seaweed Solutions AS.

– Vi øker produksjonen fra 60 tonn i fjor til 150 tonn i år, sier Jon Funderud, daglig leder av Seaweed Solutions. Selskapet som ble etablert i 2009, startet sitt første pilotanlegg i 2014. 80 prosent av produksjonen er sukkertare, resten er butare. Fra deres anlegg like utenfor Frøya produseres det som kanskje er den neste store tingen innen havbruksnæringen.

Sukker- og butare egner seg til kommersiell produksjon siden de vokser fort. Tare settes ut om høsten og høstes på våren eller tidlig på sommeren.

Mulighetene for tare er mange og det kan blant annet fungere som en alternativ og bærekraftig proteinkilde, og delvis erstatte fiskemel og soya i fôr til laks, gris, kylling og melkekyr.

Funderud i Seaweed Solutions tror også på tare som framtidig menneskemat. Tare bidrar med smaken umami og løfter med det andre smaker. Tare brukes i dag blant annet i tarepesto, kryddermikser og snacks.

– Vegetarmarkedet savner noen av smakstypene som finnes i taren. Dette er aktuelt for eksempel i vegetarburgere, sier han.


Ny visjon: Solutions for the Ocean Space

Ny visjon: Solutions for the Ocean Space

Etter grundig arbeid hvor alle ansatte har fått muligheten til å bidra, har FRØY fått en ny visjon, forretningsidé og verdier. Nå starter jobben med å implementere dette i hele organisasjonen.

«Solutions for the Ocean Space» er FRØY sin nye visjon, mens verdiene «trygg», «fleksibel», «engasjert» og «ansvarlig» skal gjennomsyre alt FRØY foretar seg framover. Dette er resultatet av et langsiktig og grundig arbeid hvor de fleste ansatte har vært med å bidra.

– Det er viktig for oss å få på plass en «vi-følelse» og kultur alle i organisasjonen kan kjenne seg igjen i og strekke seg etter. Med en felles visjon og verdier, har vi fundamentet for å få til dette, forteller Tove Torstad, konsernleder HR administrasjon.

Selskapet KOMENT hadde ansvaret for å kjøre strategiprosessen som har vært grunnlaget for den nye visjonen og verdiene. I vår ble det gjennomført intervju av omtrent 50 ansatte, fordelt på sju lokasjoner. I tillegg har de aller fleste som jobber om bord på fartøyene svart på en digital spørreundersøkelse. Resultatet fra dette arbeidet har blitt brukt for å utforme ny visjon, forretningsidé og verdier for FRØY.

– Dette skal være grunnmuren for alt vi gjør i FRØY, sier Torstad, og legger til at det nå er viktig å følge opp dette og implementere tankene i hele organisasjonen.

–  I nærmeste framtid skal vi se på både kommunikasjonsstrategi, lederutvikling, profilering og en felles «frøykultur». Samtidig vil vi gjennomføre flere fysiske samlinger på ulike nivå for å gi alle ansatte eierskapsfølelse til våre nye verdier. Vi har et langsiktig perspektiv. Jobben med å bygge og styrke bedriftskulturen i FRØY er noe av det viktigste vi gjør framover. Og dette er bare starten, avslutter Torstad.

FRØYs forretningsidé: 

FRØY skal være ledende og foretrukken leverandør av bærekraftige akvaservicetjenester. Gjennom vår kompetanse skal vi skape merverdi for kundene, og løsningene skal preges av trygghet, fleksibilitet, engasjement og ansvarlighet.

FRØYs verdier:

TRYGG:

  • I FRØY er vi opptatt av HMS
  • Vi har respekt og ydmykhet ovenfor våre kunder, medarbeidere og omgivelser.
  • I FRØY snakker vi med hverandre ikke om hverandre.

FLEKSIBEL:

  • I FRØY er vi offensive.
  • Vi er endringsvillige.
  • Vi skal alltid bidra med løsninger til kundens beste.

ENGASJERT:

  • Vi bryr oss.
  • Vi er fremoverlente.
  • Vi skaper eierskap.

ANSVARLIG:

  • I FRØY kjenner alle til, og etterlever vår bærekraftstrategi.
  • Vi bryr oss om våre omgivelser.
  • Vi bidrar til gode økonomiske resultater.


Sammen mot felles mål

Sammen mot felles mål!

Vel overstått sommer. Det skjer mye i FRØY om dagen, mange har travle og hektiske dager og det legges ned mye godt arbeid i hele organisasjonen.

Samtidig som den daglige driften skal ivaretas, jobber vi for tiden hardt med å samordne ny og større organisasjon mot felles mål. Da fusjonen skjedde midt i den pågående pandemien har ikke dette vært like enkelt, men nå har vi kommet godt i gang og en fysisk samling hjalp godt på.

På denne samlingen ble det utarbeidet forretningsidé, visjon og verdier for hele organisasjonen, basert på det grundige forarbeidet alle dere ansatte har vært en del av. Resultatet av dette presenteres i dette nyhetsbrevet.

Nå starter den viktige jobben med å implementere dette inn i alle avdelinger og båter. Skal vi lykkes framover vil dette fundamentet være noe av det viktigste framover.

Vi håper alle bidrar til dette. Med godt samarbeid og felles mål vil vi lykkes!

Lykke til.

– Helge Gåsø


Kristiansund båt

«Kristiansund» overlevert til FRØY

Kristiansund båt

«Kristiansund» overlevert til FRØY

Onsdag overtok FRØY nok en brønnbåt i Havtrans-serien fra Havyard.

I dag ble brønnbåten «Kristiansund» overlevert fra Havyard til FRØY Brønnbåt. Den nye brønnbåten er søsterskipet til «Reisa», «Steigen», «Namsos» og «Havtrans», og er utrustet med sylindriske fiskebrønner og har en lastekapasitet på 3.200 kubikk.

– Dette er en gledens dag, og vi gleder oss til å komme ut til kunde for å presentere båten, sier Børge Lorentzen, nybyggansvarlig i FRØY og legger til at båten skal ut til en stor kunde i Midt-Norge.

«Kristiansund» er designet med stor kapasitet for lukket og smittevennlig transport og har dobbelt system for avlusing med både ferskvannsbehandling og Hydrolicer-avlusning. Havtrans-serien inngår i mellomklassen av brønnbåter i næringen.

– Vi har jo relativt store forventninger til båten. Konseptet er vi trygge på, båtene er bra og fungerer godt. Erfaringene med forgjengerne har vært gode, spesielt på fiskevelferd, forteller Lorentzen

Havtrans-serien fra Hav Design har satt standarden for mellomklassen av brønnbåter i næringen. De runde tankene gjør at båten kan frakte mer fiske samtidig som fiskevelferden øker med roligere fisk og høyere overlevelse. I tillegg er skrogformen slik at båten går lett og kutter både utslipp og kostnader til drivstoff.

Norwegian Electric Systems har levert automasjons- og elektriske kraftsystemer i tillegg til broløsningen som også på denne er den nyutviklete totalintegrerte Raven-broen. Norwegian Greentech har levert system for rensing av ballastvann mens Hav Design har stått for designet.

Den sjette og foreløpig siste båten i Havtrans-serien er forventet lever i løpet av oktober.


God sommer

God sommer!

Tiden går fort og vi i Trøndelag har vi igjen fått smaken av sommer. Det går også mot ferietid i hele Norge.

Første halvår har vært et travelt halvår i FRØY. Børsintroduksjon, fusjoner og samhandling har tatt mye tid og oppmerksomhet. Men vi har gjennom disse grepene blitt Norges største og bredest integrerte akvaserviceselskap. Der er vi langt framfor våre konkurrenter.

Vi jobber hver dag for å leve opp til vårt slagord «Teamwork til sjøs». Vi er på vei, men må samtidig innrømme at det fortsatt er et stykke å gå før vi er helt der vi skal være. Noe skyldes at vi er blitt et stort system, med mange båter og mennesker som skal tilpasses det nye konsernet. Dette arbeidet kommer i tillegg til alle våre daglige gjøremål. Som alle forstår, krever dette ekstremt fokus i hele organisasjonen.

I tillegg har den pågående pandemien satt en effektiv stopper for alle fysiske samlinger. Dette har vært en stor utfordring i en viktig blikjent-fase for oss. I andre halvår vil det sannsynligvis bli enklere å gjennomføre reiser og samlinger, og vi håper da å kunne møtes, og jobbe sammen mot en felles kultur i FRØY. Dette er viktig og vil bli prioritert.

Framover, og gjennom sommeren, må vi alle stå på og jobbe for at vi skal realiserer våre «drømmer». Vi skal bli best på alle våre områder!

Fisken og lusa tar ikke ferie, og jeg vet vi går inn i en travel tid. Samtidig skal ferie og jobb kombineres til det beste for alle. Det blir da behov for TEAMWORK TIL SJØS.

Jeg ønsker alle en riktig god sommer.
– Helge Gåsø


Kulturarbeid: Teamwork i praksis

Kulturarbeid: Teamwork i praksis

– Det er kjempeviktig for oss å få på plass en «vi-følelse» og kultur alle i organisasjonene kan kjenne seg igjen i og strekke seg etter, forteller Tove Torstad, konsernleder HR administrasjon. 

Etter fusjonen mellom Frøygruppen, Norsk Fisketransport, NTS Shipping og NTS Management har det vært jobbet med å skape et fundament for en felles bedriftskultur i FRØY, der man trekker det beste ut fra de ulike kulturene som finnes i dag, for å skape en felles og bærekraftig «frøykultur» alle ansatte kan kjenne seg igjen i og ha eierskap til.

Selskapet KOMENT har hatt ansvar for å kjøre strategiprosessen for å skape et felles fundament. Daglig leder Endre Storholt forteller om en spennende og artig jobb for å bli kjent med selskapet og de ansatte.

Stort engasjement

Det har vært en særdeles interessant prosess og med et stort engasjement fra de involverte, forteller Storholt, og legger til at responsen fra de ansatte har vært formidabel, og langt over det de har erfart fra tilsvarende prosesser.

Det er gjennomført intervju av omtrent 50 ansatte, fordelt på sju lokasjoner. Dette er både mannskaper på ulike fartøy og ansatte på land. Utvelgelsen har vært helt tilfeldig, også i forhold til posisjoner i organisasjonen. Intervjuene har i all hovedsak foregått én til én. I tillegg har de aller fleste som jobber om bord på fartøyene svart på en digital spørreundersøkelse.

Samtalene med de ansatte skal brukes for å lage et forslag på felles forretningsplan for FRØY, hvilken visjon det skal styres etter og hvilke verdier som ligger til grunn for videre arbeid. Sluttproduktet skal være grunnmuren for alt i FRØY, sier Storholt, som samtidig er imponert over engasjementet de ansatte har for sin organisasjonen.

FRØY har ansatte som bryr seg

– Ansatte fra FRØY bryr seg og setter pris på bedriften og sine kolleger. Det aller viktigste funnet vi gjorde, var da vi spurte alle om de trodde at de jobbet i FRØY i framtiden. Så godt som alle var rimelig sikre på at de også var ansatt om fem år! Dette er en voldsom styrke for organisasjonen, forteller Storholt, og legger til at det fortsatt gjenstår en del arbeid, men at man håper å lande prosessen i løpet av juni, slik at man kan starte jobben med å implementere resultatet til høsten.

– Av de vi intervjuet var nesten alle opptatt av å skape en langt sterkere «vi-følelse». På spørsmål hva de ville ha prioritert om de var leder, var tiltak for dette det som kom høyest. Man ønsker at det skal legges til rette for at det blir stolthet rundt det å være en «FRØYer», forteller Storholt.

Langsiktig perspektiv

Tove Torstad forteller at man er fornøyd med jobben som er gjort hittil, og at det er viktig å følge opp dette i hele organisasjonen.

– Vi har et langsiktig perspektiv. Jobben med å bygge og styrke bedriftskulturen i FRØY er noe av det viktigste vi gjør framover. Dette er bare starten, og jeg ser fram til at vi skal bearbeide alle ideene og innspillene vi har fått fra både sjøfolk og landansatte, sier hun og legger til at det for ledelsen er svært viktig at alle ansatte får sjansen til å bidra, sier Torstad.

– Alle ansatte skal involveres og få mulighet til å si hva som er viktig for dem. Dette gjelder både arbeidsmiljø, og hvordan vi blir sett og opplevd utenfra. Ansattes synspunkter vil alltid være det viktigste for oss. Det er teamwork i praksis, avslutter Torstad.

TEAMWORK: Magne Edvardsen (fagansvarlig fiskepakke) og Børge Lorentzsen (nybyggansvarlig) på FRØYs lokasjon i Dønna i forbindelse med et annet prosjekt tidligere. Foto: LYKT Foto & Film.

Rus og psykisk helse

Rus og psykisk helse

Etter initiativ fra ledergruppen er det igangsatt et arbeid der vi jobber med tema rus og psykisk helse. FRØY har allerede en ruspolitikk, men denne skal nå revideres og bearbeides. I tillegg ønsker man økt fokus rundt psykisk helse.

– Vi er en organisasjon som bryr oss om hverandre, forteller Tove Torstad, konsernleder HR administrasjon. Hun legger vekt på at medarbeiderne skal være trygge på at de til enhver til skal kunne fortelle om sine utfordringer, og at vi som organisasjon skal være profesjonell og gi bistand hvis det er behov for det.

– Frøykulturen skal ha fokus på åpenhet og at vi skal være inkluderende og rause. Er det noen som sliter så skal de alltid få tilbud om hjelp. Vi jobber med dette kontinuerlig og tar det på alvor. Her skal det være en kultur for å snakke med hverandre. Det skal ikke være flaut å si  fra om at det er vanskelig i hverdagen. Hvis vi lager et godt grunnlag, står vi bedre rustet til å fange opp utfordringene hvis noen sliter i framtiden, forteller Torstad, og legger til at de også ser på hvordan selskapet kan bidra i lokalsamfunnet, for å legge til rette for at ansatte har gode fritidstilbud der de bor.

Arbeidsgruppa er nå i en fase hvor vi henter kunnskap og innspill fra eksterne fagfolk i det videre arbeidet, og de konkrete resultatene vil bli presentert for alle ansatte i høst.


FRØY tjente 84 millioner i januar - mars

Børsdirektør Øivind Amundsen ringte i bjella på Oslo Børs til ære for FRØY ved børsnoteringen i mars. Foto: Oslo Børs
Børsdirektør Øivind Amundsen ringte i bjella på Oslo Børs til ære for FRØY ved børsnoteringen i mars. Foto: Oslo Børs

FRØY tjente 84 millioner i januar – mars

FRØY ASA fikk et driftsresultat på 84 millioner kroner i første kvartal 2021.

Kvartalstallene ble for første gang presentert gjennom en børsmeldt kvartalsrapport, og viser at den samlede omsetning i selskapet var 356 millioner kroner i årets tre første måneder.

Resultatene i første kvartal er et resultat av normale sesongsvingninger med relativt lav aktivitet i vintermånedene. Aktiviteten i brønnbåt- og servicesegmentene øker i takt med stigende sjøtemperaturer og at lakseoppdretterne starter forberedelsene til nye smoltutsett.

FRØY ASA ble notert på Oslo Børs 29. mars i år. Ved utgangen av 1. kvartal har konsernet 3.865 aksjonærer. 120 av disse er egne medarbeidere som har rett til utbytte basert på de økonomiske resultatene vi oppnår gjennom året.

Siden fusjonen mellom FRØY og NTS skjedde i 2. kvartal 2020, er de økonomiske tallene for 1. kvartal ikke direkte sammenlignbare. I 1. kvartal i fjor rapporterte NTS ASA om en samlet omsetning på 134 millioner kroner for virksomhetsområdene brønnbåt og sjøfrakt, med et resultat på 30 millioner kroner.


Naviaq betyr digitalisering i FRØY

Naviaq betyr digitalisering i FRØY

Gjennom våren har medarbeidere på mindre servicebåt i FRØY blitt kjent med et nytt IT-system fra Naviaq, som nå rulles ut. Dette er en viktig del av digitaliseringen av arbeidsoperasjoner i hele organisasjonen.

Det er et omfattende og nitidig arbeid å få rullet ut hele systemet til organisasjonen. Arbeidet startet i region midt like før påske, i region vest i slutten av april og i mai til region nord.

Hele systemet forutsetter at mange må jobbe på andre måter enn før. Fordelen som vil komme etter hvert vil bli at arbeidsmetode og arbeidsverktøyet vil bli lik for alle både på båt og land.

Dette er et helhetlig system som betyr at alle kunder får den samme dokumentasjon/ rapporter uansett hvilken båt fra FRØY som leverer tjenestene på tvers av regioner. Dette vil bli et løft kvalitetsmessig på sluttproduktet vi leverer til kundene. Vi vet at dokumentasjon til kundene blir stadig viktigere og da er det fint at vi har gode systemer for å kunne gi nødvendig dokumentasjon.

Anders Gåsø ser fram til at Naviaq blir tatt i bruk i organisasjonen.
Anders Gåsø ser fram til at Naviaq blir tatt i bruk i organisasjonen.

Naviaq bidrar til å automatisere og digitalisere arbeidsoppgaver som tidligere ble gjort manuelt, ved at man både kan integrere ordreplanlegging, dokumentasjon, timeregistrering, internkontroll og fakturering i det samme systemet. I tillegg skal man også få på plass en egen HR-modul etter hvert.

Gjennom dette systemet vil FRØY sitte på mye verdifull dokumentasjon og data som gjør at vi kan bli enda bedre til å utføre oppdragene for våre kunder. Det innebærer at man på en lettere måte vil få ut kunnskap fra alle de jobbene vi utfører.

– Vi tror dette vil forenkle og automatisere det meste av informasjonsflyten vi håndterer. Mannskapet kan da bruke maksimalt av sin oppmerksomhet mot jobben ute hos våre kunder, forteller Anders Gåsø.

Prosjektgruppen understreker at alle må ha litt tålmodighet i utrullingen fordi det er svært mange som skal lære seg nye arbeidsmåter i løpet av ganske kort tid.