Fartøyssjef Martin Lindgren trives aller best når servicebåten Garm er i rufsete vær og han ser at prosedyrene hos mannskapet sitter.
– For meg som leder er det godt når rutinene og prosedyrene hos mannskapet gjøres slik vi har øvd på, spesielt under værforhold som gjør oss ekstra skjerpet. Da er jeg både glad og fornøyd, smiler sørlendingen.
Martin har de siste to årene styrt Garm med stødig hånd. Primært driver servicebåten med avlusning i områdene mellom Harstad og Syltefjord, med en og annen avstikker lengre sør. Spørsmålet om hvordan det er for en sindig sørlending å være blant nordlendingene har han fått mer enn én gang.
– Jeg får kjørt meg litt, jeg skal innrømme det. Spesielt i starten var det litt kulturkrasj, men det gikk seg fort til. Jeg syntes det var gøy å tillegge de kristne verdiene mine litt mer vekt enn de i realiteten har for meg, bare for å se reaksjonene hos de mest hardbarka nordlendingene, sier sørlendingen med et smil.
Fikk tidlig ansvar
29-åringen fra Kristiansand kom inn i Frøy som yrkesdykker, men signaliserte raskt at han ønsket mer ansvar. Som 24-åring ble han en av de yngste fartøysjefene i Frøy Nord. Nå er han inne i sitt sjette år som fartøysjef – en stilling han trives godt i.
– Jeg får se norskekysten og møte flotte folk hver eneste dag. Så har jeg så mange fine kolleger som jeg trives sammen med. Vi er ikke bare kolleger, vi er kompiser også. Vi bryr oss om hverandre og holder kontakten også når vi har fri.
Vannski-kjøring
At mannskapet har det gøy sammen er det ingen tvil om. Martin forteller om da Garm og søsterbåten Garp lå værfaste i Senjahopen i fjor vinter. Mannskapet var rastløse, og kreativiteten vokste i takt med kjedsomheten. Så husket noen at Garm hadde et par vannski liggende.
– Jeg tok på tørrdrakt og nødvendig utstyr og satte meg på bauen på den ene lettbåten med vannskiene på. Lettbåten til Garp kjørte foran meg med sin 9,9-hester motor. Da den kom opp i fart kunne jeg reise meg opp og stå på vannski etter lettbåten inne i Senjahopen. Du kan tro vi hadde det artig, forteller Martin og ler.
