Med batteridrift av nye og gamle fartøy, har serviceselskapet Frøy redusert CO2-utslippene og dieselforbruket. Minst like viktig er effekten elektrifiseringen har på arbeidsmiljøet og fiskehelsen. Den mener Frøy er undervurdert.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på Enovas nettsider først.
I 2019 tok Frøy et strategisk valg om at alle nye fartøy skulle utvikles med batteri eller dieselelektrisk fremdrift. Målet var å redusere drivstofforbruket med femti prosent.
– For oss handler elektrifiseringen om å bygge en best mulig plattform som er bærekraftig for ansatte, miljøet og kundene. Investeringen har blitt en gulrot som alle får en del av, forteller Andreas Vatn, driftsleder i Frøy.
Batterihybridisering betyr at fartøyene veksler energistrømmen mellom batteri, diesel og strøm. Fartøyene har elektriske varmepumper og en tilkoblingsløsning som muliggjør strømforsyning fra fôrflåten. Men batteridrift er kostbart. Ekstrakostnaden ved å bygge batteridrevne flåter er fort 20 millioner kroner.
– Vi kunne ikke gjort dette uten støtten fra Enova. Samtidig opplever vi at kundene utelukkende stiller krav om en grønn profil og batteridrift av fartøyene våre. Hadde vi ikke investert i batteri nå, hadde vi stått i fare for å miste ganske mange kontrakter. Så på lang sikt er det både bærekraftig og lønnsomt å investere i dette, sier Andreas.
Viktig for fiskehelsen
For miljøet er det ingen tvil om at batteridrift er lønnsomt. Fartøyene bruker tradisjonelt mye diesel, så potensialet for å redusere CO2 er stort. Fire år senere har gevinstene gitt ringvirkninger langt utover CO2-regnskapet.
Fiskehelse er en av dem. Oppdrettsfisk er mest utsatt for stress og negativ påvirkning under transport, avlusing og andre aktiviteter i merdene. Batteridrift og mindre støy fra fartøyene fører til at fisken har det bedre.
Gulrot for ansatte
Arbeidsmiljø er et annet. Batteridriften fører til at ansatte blir mindre slitne, og trivselen ombord har økt. Flere av servicebåtene til Frøy har 24 timers drift, der mannskapet jobber 12-timers turnus.
– De som er kjent med hydraulikk og dieseldrift, vet at arbeidet gir høyfrekvent støy. Den er det ingen som ønsker å jobbe i. Spesielt ikke når du bor og jobber i denne støyen 24 timer i døgnet, forteller Andreas.
Det har Frøy gjort noe med. – Når du går inn i et prosjekt fra starten av, så kan du tenke på reduksjon av støy i alle ledd. Selv om det ikke er en del av støtteordningen, har vi også valgt å elektrifisere hotelldriften på de nye fartøyene våre. Batteridrift av lys og varme gir enda mindre støy, sier Andreas.
For noen har det nesten blitt for stille. – Det har blitt så stille at vi har fått et lydisoleringsproblem fra toalettene. Det sier ganske mye om hvor støyende den konstante motorduren på dieseldrevne båter fortsatt er, forteller Andreas.
Stabilitet en viktig sideeffekt for kundene
Batteridriften bidrar også til kompetanseutvikling. Ansatte får mulighet til å lære seg ny teknologi, og teknologien bidrar til at bransjen jobber mer effektivt. I tillegg opplever selskapet en mer stabil arbeidsstokk. Den gevinsten drar også kundene nytte av.
– Stabiliteten bidrar til at kundene våre får et fast mannskap og en fast båt å forholde seg til. De får en mer stabil gjeng, som trives bedre og som ikke ønsker å bytte båt. Det er en undervurdert sideeffekt, forteller Andreas.
Ladebank på havet
Nå jobber Frøy med en portabel lader som fartøyene tar med ut til kundene, og som bidrar til at fartøyene kan lade batteriene mens de er i drift. – Det fungerer som en powerbank som øker driftstiden på batteriene, og som reduserer behovet for å dra inn til havn for å lade, forteller Andreas.
Suksesskriteriet for ladeløsningen er at teknologiene snakker sammen. Infrastrukturen på båten må være kompatibel med batteriløsningene på fôrflåtene. – Løsningen fungerer veldig bra og har mange fordeler. Men den største utfordringen er at de ulike løsningene bruker ulike systemer og kabler. Du har aldri rett ledning!
Samarbeider om utfordringer
Som med annen ny teknologi oppstår det som oftest noen utfordringer på veien. For Frøy har de handlet om logikken i styringssystemene, der generatorene går effektivt på et fast turtall, mens batteriene tar toppene. –Vi er ikke alene i bransjen om å oppleve disse utfordringene. Så på tvers av selskap og leverandører har vi løst disse utfordringene sammen.
En annen usikkerhet er levetiden på batteripakkene. – Kanskje lever de i 10 år, eller kanskje holder de det gående i så lenge som 20 år. Men når den tid kommer har vi infrastrukturen på plass. Da er det er en enkel sak å bytte ut batteripakkene, avslutter Andreas.
