Dyrker sjøgrønnsaker i verdensklasse

I næringsrike atlantiske farvann med god infrastruktur dyrker Seaweed Solutions tang og tare i ypperste klasse utenfor Trøndelagskysten.

Et av Europas første tareoppdrettsanlegg, Taraskjæra, befinner seg utenfor Sistranda på Frøya. Her har Seaweed Solutions AS (SES) drevet med oppdrett av tare siden 2010. Etterspørselen har nærmest eksplodert i de senere årene, og nå er SES i ferd med å oppskalere produksjonen ytterligere for å drifte ut fra flere lokaliteter. Frøy har bistått med bygging av nye anlegg.

–Regionen har næringsrikt atlantisk farvann som anleggene trenger for å kunne levere de store mengdene tarebiomasse som etterspørres til det voksende markedet i Europa. Jeg mener faktisk at Norge har den beste kysten for oppdrett av tare i hele Europa, sier Diogo Raposo, dyrkingskoordinator i SES.

 

Taredyrking

Taraskjæra har vært arbeidssted og modellgård for store europeiske banebrytende FoU-prosjekter på tareoppdrett. Selv sammenligner Raposo taredyrking med å dyrke grønnsaker, bare at man bruker sjøen i stedet for jorda. SES dekker hele verdikjeden fra påsåing og produksjon av kimplanter i eget klekkeri, til utsett, høsting, pakking og foredling.

–Vi samler frøplanter, sår, dyrker og høster tare, som pakkes og fryses på Hitramat AS, før taren leveres til kunder i næringsmiddel – og fôrindustri, sier Raposo.

Ifølge dyrkingskoordinatoren leveres taren i dag hovedsakelig til næringsmiddelindustrien, hvor den blir brukt som råvare i burgere, pølser, pizza, salater, pålegg og kjeks i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland.

–Tare er en god kilde til mineraler og kostfiber. Tare kan erstatte salt, og det gir tekstur og umamismak til produktet. Av den grunn er tare svært verdifullt for det raskt voksende markedet for vegetarisk og vegansk mat, forteller Raposo.

Bredt bruksområde

Det ser også ut som at tare som ingrediens i fôret til laks, griser, kyr, sauer og geiter, gir gode helsemessige virkninger på dyrene.

–Forsøk viser at tarmhelsen forbedres, immunforsvaret styrkes, melkemengden blir høyere, og kvaliteten på kjøttet bedres, forteller Raposo.

Tare kan også blant annet brukes i kosmetikk, i produksjon av bioplast, som råstoff for bioraffinerier og være et bedre alternativ til kunstgjødsel.

 

Bra for miljøet

Tareoppdrett har også et stort positivt miljøperspektiv verdt å ha med seg.

–Tareoppdrett kan bidra til mer økologisk balanse av biomasse fra ulike trofiske nivå, ved at tare utnytter overskuddsnæring i sjøvannet. I tillegg kan oppdrettsnæringen ha nytte av å bruke norsk oppdrettstare som en funksjonell ingrediens i fôret til laksen, forteller Raposo.

Tare trenger hverken fôr, ferskvann eller gjødsel for å vokse, og er derfor en bærekraftig råvare å produsere. Tareanlegget bidrar til å forbedre sjøvannskvaliteten og øke det biologiske mangfoldet. Tare fungerer som havets regnskog og står for en større andel oksygenproduksjon enn regnskogen på land.

–For å vokse trenger taren kun sollys og de næringsstoffer som er naturlig tilgjengelig i sjøvannet, som nitrogen, fosfor og karbon, samtidig som taren frigjør oksygen. Tareanlegget fungerer som en midlertidig undervannsskog og som oppvekstplass for fisk og virvelløse dyr. Disse fiskene forlater senere området og forbedrer de lokale fiskefeltene, ifølge Raposo.

Naturlig å være med

Seaweed Solutions har i dag 40 ha med oppdrettsareal på Frøya, fordelt på 2 konsesjoner (Taraskjæra og Måsskjæra). Begge disse anleggene er bygget av Frøy.

–Vi har fulgt med på tareindustrien i mange år og for oss er det helt naturlig å bidra her. Tareindustrien bruker de samme komponentene i sjøen som lakseindustrien, og derfor er både folk og fartøy godt skodd til å være med. Det er også viktig for oss i Frøy å være med fra begynnelsen av i det som etter alt å dømme er en raskt fremvoksende næring, sier Andreas Krogstad, salgsdirektør i Frøy.

 

Må utvikle seg

Ifølge Raposo jobber SES med å optimalisere alle sine prosesser, fra klekkeri til videreforedling.

–For at vi etter hvert skal nå 1000 tonn, må vi utvikle oss og vokse på alle områder, noe vi ser fram til å gjøre, sier han.

Våren 2022 høstet SES i overkant av 200 tonn «butare» og «sukkertare», og de er i ferd med å oppskalere produksjonen. Med økende etterspørsel ligger det til rette for betydelig vekst i tiden som kommer. Dette gjør at SES nå for første gang produserer tare på to lokasjoner og jobber med å få en tredje lokasjon på plass for møte det voksende markedet.