FRØY ekspanderer på Vestlandet gjennom oppkjøp av Marinus Aquaservice

Marinus Aquaservice holder til på Bømlo og ble startet i 2008 av gründeren og daglig leder Dave Ole Eidet. Selskapet leverer flere ulike tjenester til havbruksnæringen og driver i dag tre moderne og godt vedlikeholdte fartøyer. Selskapet har en særlig sterk posisjon innenfor ROV-tjenester. Nå skal selskapet utvikles videre under Frøy sin paraply.

 

Veldrevet selskap med kompetente medarbeidere

Marinus Aquaservice har i dag ca. 20 ansatte. Salgsdirektør i Frøy ASA, Andreas Krogstad, gleder seg over at de får med seg både høy kompetanse og lang erfaring fra havbruksbransjen.

– Vi har fulgt med på Marinus Aquaservice over flere år. Selskapet er veldrevet, har et godt renommé, gode fartøy og svært kompetente medarbeidere. Det er svært gledelig at vi nå har fått til en avtale. Solid lokal forankring er viktig i denne næringen, og en forutsetning for avtalen har vært at Dave Ole og hans familie skal være med videre, sier Krogstad.

–Vi jobber i en næring som er i stadig utvikling, og det krever en viss størrelse for å få den fleksibilitet og omstillingsevne som kreves for å henge med. Sammen ser vi at vi raskere kan tilføre nye tjenester og tilbud til våre kunder i regionen.

Strategisk satsing i vest

Frøy har i dag 85 fartøy og ca. 800 ansatte langs hele norskekysten. Med dette oppkjøpet øker Frøy sitt fotavtrykk på Vestlandet.

– Økt etablering eller et oppkjøp på Vestlandet har vært en del av vår vekstplan. Vi mener at vi nå har landet en avtale med det beste selskapet i regionen. Marinus Aquaservice har en sterk markedsposisjon, kan vise til gode økonomiske resultater og fornøyde kunder over tid, sier Tonje Foss, administrerende direktør i Frøy ASA.

Daglig leder og eier i Marinus Aquaservice, Dave Ole Eidet kommenterer;
– Når vi først skulle selge, så var det viktig for oss å bli en del av et solid og erfarent selskap som Frøy. Nå blir vi en del av Norges største kompetansemiljø innen akvaservice, samtidig som vi bevarer arbeidsplassene og gir våre gode og langsiktige kunder et bedre tilbud. Vi skal fortsatt være den foretrukne leverandøren i regionen gjennom å tilby havbruksnæringen flere nye tjenester av samme høye kvalitet som vi er kjente for, sier Eidet.

Dyrker sjøgrønnsaker i verdensklasse

I næringsrike atlantiske farvann med god infrastruktur dyrker Seaweed Solutions tang og tare i ypperste klasse utenfor Trøndelagskysten.

Et av Europas første tareoppdrettsanlegg, Taraskjæra, befinner seg utenfor Sistranda på Frøya. Her har Seaweed Solutions AS (SES) drevet med oppdrett av tare siden 2010. Etterspørselen har nærmest eksplodert i de senere årene, og nå er SES i ferd med å oppskalere produksjonen ytterligere for å drifte ut fra flere lokaliteter. Frøy har bistått med bygging av nye anlegg.

–Regionen har næringsrikt atlantisk farvann som anleggene trenger for å kunne levere de store mengdene tarebiomasse som etterspørres til det voksende markedet i Europa. Jeg mener faktisk at Norge har den beste kysten for oppdrett av tare i hele Europa, sier Diogo Raposo, dyrkingskoordinator i SES.

 

Taredyrking

Taraskjæra har vært arbeidssted og modellgård for store europeiske banebrytende FoU-prosjekter på tareoppdrett. Selv sammenligner Raposo taredyrking med å dyrke grønnsaker, bare at man bruker sjøen i stedet for jorda. SES dekker hele verdikjeden fra påsåing og produksjon av kimplanter i eget klekkeri, til utsett, høsting, pakking og foredling.

–Vi samler frøplanter, sår, dyrker og høster tare, som pakkes og fryses på Hitramat AS, før taren leveres til kunder i næringsmiddel – og fôrindustri, sier Raposo.

Ifølge dyrkingskoordinatoren leveres taren i dag hovedsakelig til næringsmiddelindustrien, hvor den blir brukt som råvare i burgere, pølser, pizza, salater, pålegg og kjeks i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland.

–Tare er en god kilde til mineraler og kostfiber. Tare kan erstatte salt, og det gir tekstur og umamismak til produktet. Av den grunn er tare svært verdifullt for det raskt voksende markedet for vegetarisk og vegansk mat, forteller Raposo.

Bredt bruksområde

Det ser også ut som at tare som ingrediens i fôret til laks, griser, kyr, sauer og geiter, gir gode helsemessige virkninger på dyrene.

–Forsøk viser at tarmhelsen forbedres, immunforsvaret styrkes, melkemengden blir høyere, og kvaliteten på kjøttet bedres, forteller Raposo.

Tare kan også blant annet brukes i kosmetikk, i produksjon av bioplast, som råstoff for bioraffinerier og være et bedre alternativ til kunstgjødsel.

 

Bra for miljøet

Tareoppdrett har også et stort positivt miljøperspektiv verdt å ha med seg.

–Tareoppdrett kan bidra til mer økologisk balanse av biomasse fra ulike trofiske nivå, ved at tare utnytter overskuddsnæring i sjøvannet. I tillegg kan oppdrettsnæringen ha nytte av å bruke norsk oppdrettstare som en funksjonell ingrediens i fôret til laksen, forteller Raposo.

Tare trenger hverken fôr, ferskvann eller gjødsel for å vokse, og er derfor en bærekraftig råvare å produsere. Tareanlegget bidrar til å forbedre sjøvannskvaliteten og øke det biologiske mangfoldet. Tare fungerer som havets regnskog og står for en større andel oksygenproduksjon enn regnskogen på land.

–For å vokse trenger taren kun sollys og de næringsstoffer som er naturlig tilgjengelig i sjøvannet, som nitrogen, fosfor og karbon, samtidig som taren frigjør oksygen. Tareanlegget fungerer som en midlertidig undervannsskog og som oppvekstplass for fisk og virvelløse dyr. Disse fiskene forlater senere området og forbedrer de lokale fiskefeltene, ifølge Raposo.

Naturlig å være med

Seaweed Solutions har i dag 40 ha med oppdrettsareal på Frøya, fordelt på 2 konsesjoner (Taraskjæra og Måsskjæra). Begge disse anleggene er bygget av Frøy.

–Vi har fulgt med på tareindustrien i mange år og for oss er det helt naturlig å bidra her. Tareindustrien bruker de samme komponentene i sjøen som lakseindustrien, og derfor er både folk og fartøy godt skodd til å være med. Det er også viktig for oss i Frøy å være med fra begynnelsen av i det som etter alt å dømme er en raskt fremvoksende næring, sier Andreas Krogstad, salgsdirektør i Frøy.

 

Må utvikle seg

Ifølge Raposo jobber SES med å optimalisere alle sine prosesser, fra klekkeri til videreforedling.

–For at vi etter hvert skal nå 1000 tonn, må vi utvikle oss og vokse på alle områder, noe vi ser fram til å gjøre, sier han.

Våren 2022 høstet SES i overkant av 200 tonn «butare» og «sukkertare», og de er i ferd med å oppskalere produksjonen. Med økende etterspørsel ligger det til rette for betydelig vekst i tiden som kommer. Dette gjør at SES nå for første gang produserer tare på to lokasjoner og jobber med å få en tredje lokasjon på plass for møte det voksende markedet.